Det tok litt av i går med respons på lupinposten! Kjempegøy når det jeg deler engasjerer, og det inspirerte meg til å vise dere fem strålende planter for humlene. For denne uken har det virkelig summet i hagen. Tidligere i måneden var akeleiene favorittene, men nå er de nesten ferdige, og disse fem har tatt over som favorittmat for humla og vennene hennes :)

Nedenfor har jeg raskt presentert de fem, med noen tips til hvilken hager de passer i. Husk, om du ikke veit hva herdighetssone betyr, så er det smart å lese seg opp på det her, så kan du velge en plante som passer til hagen din! Jeg har (som jeg ofte gjør) brukt Hageselskapet/Tommy Tønsbergs Staudebok som kilde.

Peon!
Vi starter med det største matfatet: de enkle peonene!
Jeg har både fylte og enkle peoner, de fylte er uten verdi for humlene for de kommer ikke ned til det som eventuelt finnes av nektar og pollen. Men de enkle byr på åpen buffet, og humlene kan holde på oppi de i evigheter.

Silkepeon trives best i sol, men kan fint stå i halvskygge. De blir 70-100 cm høye, blomstrer juni-juli og er herdige helt til H7!

Ullsalvie:
Ullsalvie er egentlig flerårig, men kan ikke overvintre i norske hager og kalles derfor sommerblomst. Mine har stått i hagen siden ca 17. mai, og ble omsider plantet i krukker forrige helg av hagehjelper. Humlene er begeistret, jeg likte de bedre før blomstene begynte å visne… Men vi får se hvordan den utvikler seg utover sommeren, det kan hende den visner penere nå som den har bedre stell.

Bør stå i full sol og næringsrik godt drenert jord.

Salvie:
Dette er helt vanlig krydderurtsalvie! Ja, sånn jeg kjøpte på en matbutikk en gang og plantet i et bed. Nå har jeg en haug av de, og de er aldeles nydelige! (Se et helt blogginnlegg om de her).

Trives best i sol og godt drenert jord, herdig til H5 (muligens mer), og er igrunnen et morsomt og mer herdig alternativ til lavendel! Synes jeg, og humlene :)

Steinnype
Villrose som fikk sin egen bloggpost tidligere i uken, les den her. Ikke egentlig en rose jeg anbefaler deg å ha i staudebedet, bla fordi den skyter rotskudd. Men, om den kan få stå ett sted hvor det er litt kummelig, eller hvor du kan klippe rundt den med gressklipper så er den unektelig flott i all sin storbusketehet.

Herdig til H6, takler både god og rimelig skrinn jord.

Storknebb
Storknebb finnes i et knippe arter, og ørten navnsorter. Alle sammen er populære for humlene, og andre bier som du ser her :) Akkurat denne storknebben er jeg ikke sikker på hvilken art er, trolig en engstorknebb.

Storknebb er fra fem cm til en meter høye, og blomstrer stort sett på forsommer-sommer. Herdighet varierer ut fra art, noen er herdig helt opp til H7! Noen vil stå i sol, andre kan trives i skygge. Mine er i overkant entusiastiske på frøsåing, så det kan være greit å klippe vekk visne blomsterstender så de ikke får spre seg ukontrollert.

– Det var mine humlers favoritter nå, hvem er de summendes favoritter i hagen din nå i juni?

The post Humlas fem favoritter denne uken :) appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Nå er den fantastisk, min kjære ‘Lykkefund’ :)
Både mennesker og humler flokker seg rundt den, det er alles favoritt, ja med unntak av ekorna da, som liker å løpe på håndløperen og vel synes rosen er litt i veien ;)

‘Lykkefund’ er en slyng/klatrerose. Når den har etablert seg så lager den laaange årsskudd (på det meste er de 4 meter), og dermed er den genial mot gjerder eller over pergolaer. Særdeles kraftig vekst og finest når den får utfolde seg i fri form, så ikke rosen om du skal ha en pyntlig sak opp en liten rosebue.

Har kremhvite halvfylte blomster, med noe duft, og de kommer i mengder, alle nesten samtidig, slik at blomstringen blir kort og kraftfull. Danner nyper på høsten.

Herdigheten er satt til H4, les om herdighetssoner her.

Rosen plages lite med sykdom, og går for å være grei å ha med å gjøre. Min brukte vel en par år på å etablere seg, og eksploderte så i en sky som dette :) Beskjæres med foryngelsesbeskjæring, dvs at du tar ut grener du ønsker å fjerne helt ned til bakken, og lar resten stå urørt utover å fjerne eventuelle tilbakefryste.

‘Lykkefund’ er en ganske vanlig rose som en bør få fatt i på de fleste hagesenter. Kanskje utsolgt nå, men spør, og prøv eventuelt igjen til våren. Og du, om du liker ‘Lykkefund’ så tenker jeg du vil like ‘Bobbie James’ også, de ligner mye på hverandre! Eller Rosa Helenae hybrida, som jeg tror er et lite hakk mer herdig enn Lykkefund, og har enklere blomster.

Og ja, som nevnt innledningsvis, Lykkefund er høyt elsket blant humlene :) Selvfølgelig, for humla har svært god smak på blomster og liker godt å besøke roser, så lenge disse ikke har flere kronblader enn at humlene kommer ned til pollen og nektar. Så enkle og doble roser er flott, fylte roser er uinteressant, for en humle.

The post Lykkefund – hagens blomsterbombe appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Noen blomster er mer enn øyegodt, og kattemynte er så absolutt en av de. Kattemynte inneholder eterisk olje som gir katten en behagelig og ufarlig rus. Ikke alle katter reagerer, og den varer ca 5-15 minutter. Kattene kan nyte planten rett i hagen ved å sniffe den inn og rulle seg rundt, og du kan tørke den og ha i små tøyposer for vinterbruk og gaver.

Men i tillegg til å glede katten, så er den jo flott å se på. Kattemynte, Nepeta cataria, får blå, hvite eller rosa blomster. Blå er helt klart vanligst. Det er en staude, som trives i full sol, gjerne godt drenert på den tørre siden. Herdig helt til H6, det vil si at den kan gro i store deler av landet.

Men ikke la deg lure av navnet. Kattemynte er ikke en mynte, de to er ikke i slekt. Noe jeg synes er kjekt, for mynte er så rabiat villig at den ikke får bo i mine bed lenger, den er forvist til krukker. Kattemynte derimot kunne nok få flytte inn hos meg.

Det er ikke bare katter som elsker kattemynte, humler og sommerfugler besøker den også, dog av noe andre grunner enn kattene. Internett hevder at rådyr ikke er så glad i den, og at mennesker kan spise den om de vil, men at de dessverre ikke opplever samme rus som kattene :)

Har du lyst på mer besøk av humler og sommerfugler? Du finner masse plantetips på stikkordet humleplanter, klikk deg over og la deg inspirere!

The post Kattemynte = Katter i gledesrus! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Det hender av og til jeg dyrker ugress. Med vilje. For ja, selv om mange av dere tror jeg er et orakel, så er det enormt mye jeg ikke veit, og en måte å skaffe seg kunnskap på er å prøve seg frem.

Dagens skjønnhet dukket opp i livet mitt i fjor, eller kanskje før. Jeg husker i allefall at jeg prøvde å luke den vekk i fjor. Det vil si at jeg minst en gang dro den opp, men den hadde pælerot og ingen planer om å dra… I våres var jeg ikke i form til å krangle med hagen, og luringen benyttet anledningen til å bli så stor at jeg ble nysgjerrig.

Jeg var rimelig sikker på at den var ugress, men lot den stå for å se hva dette mystiske kunne være for noe. Og i dag kom belønningen, se så flott en blomst!

Takket være hjelpsomme folk i Blomstervenners klubb så ble planten identifisert til å være kardeborre. Kardeborre er en toårig plante med latinsk navn Dipsacus fullonum (tidligere sylvestris). Den kan i følge urtekilden bli 50-200 cm høy (min er vel 150 cm nå), og liker seg i god hagejord i sol og halvskygge. Ble brakt til landet som balastplante (frø) på 1800tallet, og vokser vilt noen steder. Jeg kjenner ikke herdighet, del gjerne erfaringer dere som har!

Jeg er dypt facinert over hele planten, men skal i dag fokusere mest på blomsten, så får jeg prøve å få tatt bilder av hele litt senere. Men ja. Knoppene er kule, blomstene er kule, og frøstendene kommer også til å bli kule. Navnet har den forresten fordi frøstanden (altså det visne blomsterhodet) har blitt brukt til å karde ull :)

I tillegg til å være fin å se på så er den også nyttig. Jeg har så langt kun en blomst i blomst, og humlene står i kø! Det har vært humler på den i hele dag, gjerne fler enn en om gangen. Frøstendene skal også være populære, de besøkes gjerne av småfugler som spiser frøene utover høst og vinter. Jeg får nå se på akkurat det da, tror ikke jeg skal la den få frø seg fritt…

Ugress eller gull?
Det kommer nok an på hagen og hageeieren om kardeborre kan anses å være ønsket eller ei. Den kan sette mange frø, og når den først får etablert seg er den vrien å luke opp pga pelerota. Men den er kun toårig, hvilket vil si at man kan holde den i sjakk ved å begrense hvor mye frø den får spre.

Så ja, det hender det lønner seg å ikke være for flittig med den lukingen. Plutselig dukker det opp en skatt :D  

The post Ugresset viste seg å være gull! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Nå blomstrer høstfloksen så flott i hagen :)
Jeg har brukt futten min på div annet enn å ta bilder i det siste, men jeg har gravd litt i arkivet for å vise litt av alt det vakre du kan få fra denne gamle og trofaste stauden, som jeg har vært fan av helt fra jeg var tre år gammel. Hihi.

Kjappe fakta om høstfloks:
– Vitenskaplig navn: Phlox paniculata. Svensk navn: höstflox, Dansk navn: høstfloks
– Herdighet: Tøff! tåler til og med H6-H7 (les om herdighetsssoner her)
– Trives både i sol og halvskygge
– Foretrekker vanlig jord og næringsmengde
– Blir 50-120 cm høye (avhengig av navnsort og voksested)
– Blomstrer med farger i hvitt, rosatoner og lillatoner
– De fleste blomstene er enkle, men det finnes noen som er fylt
– Blomstrer fra medio juli og utover høsten
– Populær blant sommerfuglene :)

PS: Noen gamle navnsorter får lett meldugg, men det finnes masse bra som ikke gjør det. Får dine konstant meldugg så prøv først å flytte de til et sted i hagen hvor de får jevnt med vann (uten å stå i vann). Får de like mye meldugg neste år så kast de, og skaff deg noen andre. Ikke noe vits å ha vrange planter.

Pst: Har du lyst til å se de “live” så minner jeg på at jeg har åpen hage i morgen (søndag) :)

The post Høstfloks! En sensommer/høst skatt appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Møt en av hagens flotteste blikkfang akkurat nå, og en av de mest populære blant humlene. Det siste er egentlig en ulempe for blikkfangfaktoren, mer om det etterhvert!

Hestmynte er sånn kjært barn mange navn plante. Den kalles på norsk både hestemynte og etasjeblomst. Det vitenskaplige navnet er Monarda didyma, og mange kaller planten derfor monarda. Noen kaller den også bergamott eller falsk bergamott fordi de har lignende duft og smak, men bergamott er noe helt annet, et sitrustre, så slutt med å blande den inn i navnevalget ;)

En praktfull staude er det uansett hva man kaller den. Og med spiselige blader og blomster så passer den perfekt inn i kjøkkenhagen, spesielt om du som meg har tvangstanker om at kjøkkenhagen kan være like vakker som all annen hage. Mange etasjeblomster (ikke alle) har en herlig duft og smak (som sagt bergamotaktig). Jeg bruker de mest som øyegodt i en karaffel, eller på en salat, men den kan også brukes til blant annet te.

Men, tilbake til den omsvermethet, og hvordan det er en ulempe. Faste lesere veit vel at jeg er særdeles opptatt av humlene og å tilrette legge hagen for de med mange nyttige blomster. Så, hos meg er humlene velkommen, uansett. Men. Akkurat etasjeblomsten skulle jeg ønske de holdt seg unna. For. Etasjeblomsten har laaange tynne blomster, utviklet for å holde nektaren for et begrenset utvalg dyr, og humlene er ikke en av disse, egentlig. Men humlene veit råd for slikt, de biter over innerst på blomsten, og stikker tungen inn i hullet! Smart for humla, men det betyr at blomsten etterhvert blir nokså frynsete og småvissen, så det er litt kjipt for meg.

Lyst til å lese mer om planten så finner du fakta med herdighetsangivelser osv i denne gamle bloggposten.  Det finnes ulike navnsorter, jeg veit dessverre ikke hva denne på bildene her heter.

The post Hestemynte/ etasjeblomst/ monarda appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Dette er en av de blomstene jeg har sådd en gang, og siden har den sørget for seg selv. Veldig kjekt, for den sår seg inn på nye uventede steder og jeg liker den tilfeldigheten det skaper.

Agurkurt, Borago officinalis, er en ettårig plante. Navnet har den nok fått fordi den dufter og smaker litt agurkaktig. Den er vanligst i blå, men jeg har den altså i hvit. Plantene blir ca 50-70 cm høye, med lysegrønne blader med masse små hvite hår på. Rimelig vanlig i salg, du kjøper den som frø på nyåret (eller nå om du finner den i en salgshylle), og sår den direkte ut i bedet på våren.

Blomstene er spiselige, og populære å bruke som dekor på maten i fancy restauranter, det er da kun selve kronbladene man spiser. Man kan for så vidt spise resten av planten også, men den er full av stive hår, så da må du begrense deg til de yngste bladene skal det bli trivelig.. Men ja, spiselig, og har blitt brukt innen urtemedisin, les om det her. 

I tillegg til å være spiselige, så har de skikkelig insektstekke. Både humler og bier summer ivrig rundt disse :)

Jeg veit ikke helt hvorfor jeg er så glad i agurkurten. Det er jo ikke akkurat en klassisk skjønnhet og den roper ikke høyt i bedet, men den er litt annerledes, og veldig vakker tett på, og ikke så dum i en vase om man kan like blomster som er litt lavmælt og rare. Og det kan jeg, kan du?

The post Agurkurt! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Denne kom inn i hagen i fjor. Men jeg kan ikke huske hva den heter… Den er virkelig flott, og både jeg og svært mange av de som er innom hagen lurer fælt på hvem det er. Veit du?

Den ligner mye på moskuskattost (Malva moschata), men jeg er helt sikker på at det ikke er moskuskattost. Men det finnes jo et knippe andre arter av malva, så kanskje det er en av de, eller kanskje det er noe helt annet?

Min plante står i halvskygge, er opp til 120 høy (om den hadde vært bundet opp, rimelig floppy vekst), får mange stilker fra samme punkt. Blomstene er rosa, og blir ca 4-6 cm brede. Den har blomstret en stund, og kommer til å blomstre en stund til! (danner hele tiden nye knopper utenfor de første).

Jeg går ut i fra at hun er en staude, ettersom hun blomstret også i fjor (toårige blomstrer vanligvis ikke to år på rad). Bladene varierer noe i fasong.

Spent på om du har noen ideer om hva skjønnheten heter!

OPPDATERT:
Det har kommet inn et ras av forslag, og etter grundig googling har jeg nå landet på at det er poppelrose, Lavatera thuringiaca, som foreslått av flere på Facebook og her i kommentarfeltet :)

Som en hyggelig bieffekt av dette så har jeg lært meg at kattostfamilien rommer både de plantene vi kaller kattost (moskuskattost, apotekerkattost, rosekattost), men også stokkrosene og hagepoppelrose og poppelrose. De ligner mye på hverandre, og det har vært morsomt å gå gjennom alle forslag og pønske ut hva som kunne være rett. Har sett mye på blader og vokseform, ettersom blomstene er såpass like. Takk for hjelpen, gøy å få navn på skjønnheten!

The post Mysterie: hvilken blomst er dette? appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Hagens prakt!

Jeg har sagt det før, jeg sier det gladelig igjen. Skal du ha hortensia, så skal du ha syrinhortensia Hydrangea paniculata , (eller vierhortensia, den er visst nesten like bra). Mye mer herdig og lettere å lykkes med enn de derre “hagehortensiaene”.

I dag vil jeg vise deg min ‘Vanille Fraise’. Den står i en diger krukke, frempå der det blåser litt, og greier seg finfint. Og er så vakker at du vil ikke tro! Nå har den om jeg ikke husker feil blomstret i over en måned allerede, og kommer til å fortsette å glede meg en lang stund til.

‘Vanille Fraise’ er ekstra magisk ved at hun starter ut med helt hvite blomster, som så gradvis får mer og mer rosaskjær, til den nå står med helt rosa høyblader. Jeg digger at plantene endrer seg gjennom sesongen, at de viser tiden som går, og derfor er ‘Vanille Fraise’ blitt min favoritthortensia :) Det er forresten ikke den eneste hortensiaene som har denne transformasjonen, både den rene arten, og flere av navnsortene går også fra helhvit til ymse rosatoner.

FIKK DU LYST PÅ?
Om du vil lese om hvordan syrinhortensia skal stelles så les her. Den er faktisk herdig til H5, det vil si at den kan vokse i svært mange hager!

På bildet under ser du to syrinhortensiar, ‘Vanille Fraise’ bakerst, og forran en oppstammet ‘Limelight’.

The post Syrinhortensia ‘Vanilla Fraise’ appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Hvert år prøver jeg ut noen nye krukkeplanter, og en av årets beste nye bekjentskap er sølvsalvien, Salvia argentea.

Jeg så sølvsalvien først i Anne Just sin hage og hos Claus Dalby for tre år siden. En fantastisk bladplante som virkelig imponerte der, og som absolutt har vist seg dyrkningsverdig hos meg.

Kjappe fakta:
* Toårig eller kortlivet staude (litteraturen er litt uenig med seg selv)
* Kan ikke overvintre ute i Norge og må enten overvintre inne, eller dyrkes som ettårig
* Kan dyrkes fra frø (de har den feks hos Impecta). Er også å få i salg som ferdige planter, men absolutt ikke vanlig.
* Får bladrosett første året, og noen pene hvite salvieblomster året etter. Noen foretrekker å bruke den som ren bladplante og fjerner da blomstene.
* Trives best i godt drenert, men fuktig jord. Mine skulle nok ha vært vannet oftere/hat større krukker og har ikke blitt så store som Claus sine, men fine er de absolutt.
* Er spiselige, men har ingen interessant smak
* Dessverre er brunsneglene veldig glad i de.

Jeg liker både bladfasong og farge, men det er pelsen som gjør planten unik. Og ja, den er tykk, mye mer pelsete enn hva lammeøre er :)

Hva synes du? En fremtidig må-ha? 

The post Sølvsalvie, plante med pels! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Etter noen litt i overkant aktive uker så har jeg limt meg fast til sofaen for en par dager. Og det er helt ok, for bare se hva jeg kan se på fra sofaene :D

Stjerna i bedet utenfor stuevinduene er en oppstammet syrhortensia, av navnsort ‘Limelight’. Den har blomstret entusiastisk i flere måneder. Nå har mange av blomstene blitt brune, men ikke alle, og på litt avstand så gir busken fortsatt et flott inntrykk, spesielt i lav kveldssol.

Ganske imponerende at noe som er såpass langt over sitt fineste kan være så flott!

Faste lesere har vel fanget opp at jeg er stor fan av syrinhortensia, og at jeg anbefaler den fremfor å kjøpe hagehortensia om du vil ha en plante som blomstrer år etter år. Men til glede for nye: Hagehortensia (den vanlige som selges i blomst) er fin som sommerblomst i en krukke, men det er vanskelig å få den til å overleve vinter og enda værre å få den til å blomstre. Så (til våren), gå heller bort i buskavdelingen på hagesenteret og kjøp syrinhortensia eller vierhortensia. De er vanligvis ikke like imponerende i butikken, men tåler mye mer (H5), og vil gi mye mer glede på sikt :)

– Les mer om syrinhortensia her!

Så får jeg ofte spørsmål om hvordan jeg har stammet opp syrinhortensiaen, og der er jo den enkle sannheten at jeg kjøpte den ferdig oppstammet. Min er fire år gammel, tror jeg. Det første vinteren frøs den skikkelig tilbake etter en traumatiserende møte med neglekt, tørke og frost, men heldigvis kom den seg igjen, og nå legger den jevnt på seg noen cm hver sommer. Men ja, den vokser sakte.

Hager er til for å nytes, også innenfra. Så skaff deg noen planter som synes på avstand, og som er vakre mot slutten av sesongen, feks syrinhortensia!

The post Syrinhortensiaen stråler! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Skjønne ‘Ice Meidiland’ er alltid en av de rosene som varer lengst hos meg. Den blomstrer og blomstrer så lenge den kan, og selv en par lette frostnetter stopper den ikke. Og når det så er for kaldt til å blomstre, så blir de siste blomstene stående nesten som papirroser.

‘Ice Meidiland’ er en sunn og frisk rose med små lyserosa doble blomster. Den har en lav vokseform, og kan brukes som bunndekker. Mørkt friskt bladverk. Skjelden i salg.

Disse bildene er tatt i dag. For en rose, og for et vær!

God helg!

The post Roseblomstring i snøen! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Celosia er en veldig flott høstblomstrende krukkeplante. Den blomstrer som du ser langt utover høsten, og helt inn i vinterværet. Og jeg synes den er superfin i sin falmede, aldrende skjønnhet. Som en fornem og litt glemsk gammel dame med litt vel mye pudder på :)

Akkurat nå ligger hagen dekket med lekker hvit snø, veldig uvanlig for Oslo i november at snøen blir liggende så lenge. Men, til uken går den nok, og da regner jeg med at jeg omsider får gjort om på krukkene mine. Ut med gamle sommerblomster, inn med vintergrønne grener. Men jeg tror jeg skal se om ikke blomsterstilkene kan ribbes for blader og så leve videre blandt det grønne.

– Flott med farger, og noe som viser tiden som går!

Jeg har blitt skikkelig fan av celosia, og har har skrevet om de før. Er du litt interessert så kan du lese om den her, og se bilder av ulike varianter, i deres ungdom. Se etter den neste høst, jeg vil tro du finner den på blomsterbutikker med litt utvalg, den er i alle fall relativt vanlig i salg heromkring.

The post Mer blomstring i vintersnø appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Jeg ble svært fascinert over ‘Katharine Hodgkin’ første gang jeg så henne. For en vakker og uvanlig farge! Mykt blågrønn, med gult i midt og sølvgrå blader.

Katharine er en vårblomstrende iris som kan kjøpes ferdigdrevet i potter nå fremover, eller som løk til høsten. Vanlig i salg som løk på høsten, primært butikker med godt utvalg som fører den i potter på vinter og vår.

Hun blomstrer tidlig vår, og er en av de mest robuste vårblomstrende irisene, herdig helt til H6! Det vil si at den kan stå i de fleste norske hager, om du passer på å sette den i godt drenert jord for den tåler ikke å være konstant våt, spesielt ikke om vinteren. Har du leirjord i hagen så planter du den det tørreste stedet, feks inntil husveggen.

Jeg har hatt en koloni av Katharine i hagen siden 2012, og hun har formert seg jevnt og trutt. Hun står sammen med en lav sølvbladet heuchera, en meget vellykket sammenplantning for heucheraens blader danner da pen bakgrunn for de nakne stilkene på våren, og fyller ut slik at opplevelsen blir komplett.

Nå skal jeg jo videre fra denne hagen til en krukkehage på balkong, og ja, jeg vil tro at jeg skal greie å dyrke fru Hodgkin også der. Løk i krukker er ikke helt uproblematisk, blant annet fordi løkene blir utsatt for mye frostspreng, dette kan unngås ved at jorden de står i ikke er for våt på høsten. Jeg har en plan for å få til dette, inspirert av blant annet Claus Dahlby, men i en hverdagshageskala. Heng på så skal jeg forklare etterhvert :)

Men aller først. Kjøper du vårblomstrende iris i vinter så la planten få blomstre ferdig og visne ned, og spar så på løken frem til våren. Plant den så ut, og la den glede deg i mange år fremover :)

– Les om flere vårblomstrende iris her
– Les om hvordan plante ut vinterens løkblomster her

The post Drømmende vakker iris: ‘Katharine Hodgkin’ appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Naturligvis skal jeg ha matplanter på takterrassen! At jeg skal dyrke i krukker og kasser er ingen hindring. Her gjelder de samme grunnregler som for dyrkning i en hage:

Avlingene blir best om planten får stabilt med vann og næring, så store krukker er en viktig, det samme er en vilje til å vanne daglig i varme perioder. Mengde sol er også relevant. Mye sol gir kraftigere vekst og raskere modning (men skygge har den fordelen at det ikke tørker ut like fort). Den siste faktoren er vind. Blåser det mye så vil det føre til saktere vekst og saktere modning.

Noen planter trenger mye varme og sol, og må prioriteres til “beste” plassen skal det bli noe skikk på de. For min del vil det si at tomater, druer, basilikum og squash får stå lunt og solrikt. Resten av plantene får greie seg med hva jeg vil tro blir halvskygge. Hvordan de trives med det får vi se utover sommeren, jeg tipper det går finfint :)

Salat.
All salat blir sådd direkte ut i krukkene, flere ganger gjennom sommeren for å sikre fersk tilgang.
– Plukksalat. Jeg har i mange år nå brukt en miks-salat fra Impecta som jeg er godt fornøyd med. Den har fire slag salater, i ulike utseende og farger. Lettvint!
– Rucola. Litt usikker på om jeg går for ettårig eller flerårig. Trolig ettårig, den har mer punch.
– Brønnkarse. Fantastisk digg. Litt mer styr å dyrke for den trenger ekstra vanning, spesielt første måneden.

Månedsjordbær
Månedsjordbær er en kultivert utgave av markjordbær, hvor de har beholdt størrelsen og smaken på bærne, men fått planten til å lage bær absolutt hele sommeren gjennom. En genial plante, som skapt for selv den minste balkong! Jeg har hatt hvite månedsbær i hagen i årevis, og akter å fortsette med det i mange år til. De er flerårige. Kan såås nårsomhelst, men vil du ha bær samme året må du så nå og drive frem plantene inne. Les mer om å så månedsjordbær her.

Gulrot
Jeg har variert erfaring med å dyrke gulrøtter. Jeg veit de liksom er “enkle”, men det er ingen garanti for å lykkes… Det blir nok litt utfordrende for gulrøttene at jeg ikke er villig til å gi de maks sol, så om noen har forslag til navnsorter som modnes selv om de ikke står i full sol, så kom gjerne med tips i kommentarfeltet!

Sukkererter
Klatreplanter er perfekt på balkong! Sukkerertene skal få en romslig krukke med jevn vanning, (ellers får de fort meldugg), og så skal de få boltre seg i rekkverket. Pene blomster + digge munnfuller + plasseffektiv? Jatakk!

Jeg har pleid å så ‘Sugar Snap’, mulig jeg også sår en av sukkerertene med mørk belg, gøy med noe litt uvanlig :)

Tomater
Ja! Naturligvis skal jeg ha tomater :) De er de eneste jeg så langt har gitt plassering, og jeg er i gang med å tenke ut den perfekte plantekasse-designet for de, med integrert oppbinding. Jeg kommer til å kjøpe tre-fire slag tomater på Hagemessen, trolig fra Corine som pleier å ha et absolutt fantastisk utvalg. Små tomater fordi de modner raskt, og i ulike farger og smaker fordi jeg synes det er gøy med variasjon.

Tomater er enkle å så selv, men jeg skipper det fordi jeg veit jeg får like bra med Corine, og å ha planter inne fra mars er for styrete for meg i år. Vil du så tomater så finner du tips til det her.

Bringebær:
Som nevnt i må-ha posten så skal jeg dyrke bringebær, trolig i egenbygget romslig plantekasse. Det blir et sommerprosjekt å bestemme meg for hvilken navnsort, gleder meg til å finne ut hvilken sort som har den beste smaken.
Ambisjonen er å dyrke bær jeg koser meg med rett av busken. Det vil aldri bli så store mengder at jeg lager sylte av det, slikt har man selvplukk-gårder for ;)

Druer
Det har vært så gøy å ha druer på husveggen her på Nordstrand at jeg naturligvis vil fortsette med det på Majorstua. Velger en sort som er litt tøff i tryne og som modnes tidlig, så går det fint å ha druer utenfor drivhus. Jeg har skrevet om å ha druer i hagen her. 

Krydderurter:
Kryddeurter er en selvfølge for meg. Både for smak, men også fordi de byr på duft.
Jeg kommer til å kjøpe ferdige planter av basilikum, timian, rosmarin.
Jeg har med meg fra hagen her, eller får fra venner: kruspersille, oregano, gressløk, luftløk, mynte og sitronmelisse.
Jeg kommer til å så dill og kanskje noen fancy basilikumer, det finnes så mye gøy!

Squash:
Squash er litt plasskrevende og de er dessuten ganske tørste, og således ikke den automatiske kandidaten for krukkeliv på balkong. Men jeg synes hjemmedyrket squash er så mye bedre enn de vassne greiene butikken selger, så for meg er det et must. Jeg går for squash som har “buskvekst” da blir de ikke så store, og setter de i stor krukke på solrik plass. Forsår inne ca 1. mai. Kanskje to slag, men bare en av hver plante, det er nok for mitt konsum.

Les mer:

• For mer inspirasjon og tips for kjøkkenhage på balkong så foreslår jeg Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsens bok “Spiselig på liten plass”. Kan kjøpes i bokhandler, eller i guttenes nettbutikk Gardenliving.
• Skal du kjøpe frø så har jeg samlet sammen noen gode nettbutikker her: Butikker med økologiske frø og norske nettbutikker med frø, og noen utvalgte utenlandske. 
• Guide til hvordan så frø
• Jord og næring er viktig for å få god avling. Jeg har en lang bloggpost om min strategi for jord og næring her
• Den gamle kjøkkenhagen var primært i plantekasser, les her om hvordan bruke pallekarmer

The post Grønnsaker og bær på balkongen: appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Krokus er og blir min absolutte favoritt av de tidlige løkblomstene!
Jeg blir rett og slett lykkelig av å omgås de, og tilgir glatt at de slettes ikke står så lenge som for eksempel perleblomster gjør.

Så ja, jeg har kjøpt meg et brett krokus med navn ‘Firefly’ som nå står ute og strutter, og ser like lykkelige ut i vårsolen som jeg føler meg :)

Kl åtte i dagtidlig sto de der spente, skulle de endelig få sol på kroppen etter dager i skyggen av det tette rekkverket vi fjernet i går…

Og ja! Sol fikk de, og responsen var jublende :)

‘Firefly’ sitt fulle navn er Crocus sieberi subsp. atticus ‘Firefly’. Det er en liten og tidligblomstrende art. Blomstene har en særdeles vakker tander lillafarge, og de virkelig lyser opp når solen skinner på de!

Frøken Firefly liker ikke å tørke ut, og om hun får det som hun vil ha det så kan hun over årene multiplisere seg og danne tuer og tepper.

Jeg har brukt ganske mange potter her, men du trenger jo ikke slå så på stortromma! Som du ser av bildet under så blir det jublende vår med bare en potte også. Og litt mose da, alt blir jo bedre med mose ;)

Husk, kjøper du krokus eller andre vårblomster i potter for å ha litt juksevår inne eller ute, ta vare på løkene! De kan plantes i hagen eller bakgården og glede deg i årevis fremover. Les mer om hvordan ta vare på løken her. 

The post Lykkelig krokus – lykkelig med krokus :) appeared first on Moseplassen.

Se hva jeg fant! Nå er det ikke bare vår på balkongen, også i forhagene i nabolaget har det løsnet!

Forhager er et vidunderlig konsept du finner i deler av Oslo. Kort sagt så er en forhage en hage på forsiden av bygget, noe som er herlig både for beboere og forbipasserende, og viktig grunn til at jeg stortrives så i dette nabolaget.

Alle bilder er tatt fra gata, la deg glede!  :)

Snøklokker er blant de første blomstene på våren, ett ekte vårtegn. Herdig til H7, og villig der den trives, men litt pirkete med at den liker jevn tilgang på vann, men ikke liker å stå våt. Så den stortrives på regntunge vestlandet, og furter i våt leirjord. Og så hater den å bli solgt som tørr løk, skaff deg heller en tue fra en venn.  Om du vil lære mer om snøklokker og klosterklokker så trykk her. 

Jeg ble SÅ glad når jeg oppdaget dette store partiet med vinterblom (erantis)! Dette er en vinner av en liten vårsol, og har mye samme preferanser som snøklokkene. Les mer om vinterblom her.

Krokus er jo min favoritt :)
Jeg blir rett og slett utrolig glad hver eneste gang jeg ser en krokus. Skjønner ikke helt hva det er jeg synes er så magisk, men magisk er det! Vakker som tepper, flott som tuer, og skjønn når den trassig stikker seg opp i solo på steder det ikke ser ut som den er pleiet.

For en nabolags-gave forhager er!
Hurra for byplanleggere og huseiere som tenker på felleskapet :)

The post Vårblomstring i nabolaget! appeared first on Moseplassen.

Gullstjerne regner jeg egentlig som et ugress, men selv ugress kan by på fine opplevelser!

Fakta:
* Løkplante. Formerer seg både med sideløk og frø
* 10-25 cm høy
* Gule blomster. Blomstrer tidlig vår, starter litt etter krokus og rett før russeblåstjernen (scilla), ish.
* Vanlig på lavland-Østlandet, har ellers litt rar spredning, men er å finne i lommer her og der på lavlandet nord til Tromsø.
* Norsk navn gullstjerne, vitenskaplig navn Gagea lutea, svensk navn vårlök, dansk navn guldstjerne og på engelsk heter den Yellow Star-of-Bethlehem.

I følge kilder trives den best i moldrik, næringsrik løs jord som har moderat til mye fuktighet. Til det sier jeg litt meh! Den er ikke sååå kravstor at det gjør noe. Så ja, trives best stemmer nok, men ikkeno krav ;)

Jeg er den oftest i plener. Hvor den kan danne ganske store tepper. Men blomstene er såpass beskjedene at du ikke nødvendigvis ser den på avstand, så selv om den er i mange parker, så er det ikke sikkert du har tenkt over den.

Hvor skaffe seg gullstjerne:
Du lar være ;)
For selv om gullstjerna er skikkelig søt nå, så er det ikke så lenge blomstringen varer, og da sitter du igjen med langt gulnende bladverk. Og har du først fått den inn, så sprer den seg ofte villig, så plant heller noe annet.

Nektar til bier!
Men når du først har gullstjerne i plenen, vit at de blomstene ikke bare gleder deg, også biene er fan. De store tunge humlene tror jeg ikke får spist, men villbier summer glade rundt de og slurper i seg frokost. Trenger mat de også!

Bildene er tatt i Frognerparken. Jeg lå eeegentlig og ventet på at ei humle skulle besøke noen krokus og lage superfoto for meg, men frognerfruene ville slettes ikke stille opp for fotografen. Men like ved summet villbiene rundt i disse gullstjernene, og fikk tilslutt heldigvis overbevist meg om å forevige de. Opplevelser det også, og i mitt tilfelle koselige minner fra barndomshagen som har store tepper av denne :)

The post Gullstjerne – danner gule tepper i plenen appeared first on Moseplassen.

For en par uker siden skrapte omtrent haka asfalten når jeg helt uventet så en blomstrende busk i en forhage i nabolaget. Jeg skjønte fort det var en av de tidlige krossvedene, og jeg ble rimelig overrasket over at den allerede var ute. Lenge før noen annen busk hadde gjort mer enn å vise øreflippene av sine museører..!

Det viser seg at det finnes to ulike tidlige krossveder, og en usedvanlig rotete navning av de.
* Vårkrossved/ marskrossved, Viburnum farreri (tidligere v. fragrans)
* Duftkrossved/ keiserkrossved, Viburnum x Bodnantense. Blant annet navnsortene ‘Charles Lamont’,  ‘Dawn’ og  ‘Deben’

Farreri og Bodnantense ligner mye på hverandre. Men Bodnantense går for å være mer blomsterrik og mer duftende enn sin bror farreri.

I de mildere delene av landet så kan disse tidlige krossvedene komme med forsiktig blomstring fra desember og gjennom vinteren. Men de fleste av oss vil vel oppleve blomstringen først når frosten slipper tidlig vår. Og uansett om du kaller den marskrossved, vårkrossved,  duftkrossved eller keiserkrossved så  blir busken omtrent 2-3 meter høy med ganske opprette grener som så kaskader utover.

Hvordan dyrke Vårkrossved/ marskrossved/ duftkrossved/ keiserkrossved:
Begge trives med “gjennomsnittlig” jord, (hverken for tørr sandjord eller for tung leirjord). Foretrekker å stå i sol. Beskjæres på våren etter blomstring ved at du tar ut noen av de eldste grenene hvert år, helt ned til bakken.

Farreri er satt til herdighetssone H4, (les om herdighetssoner her), en gammel nå slettet artikkel hos NMBU sa at Bodnantense var noe mer herdig enn den igjen.

Og som om det ikke er nok med vakre blomster på bar gren når alt annet sover, blomstene byr på god servering for de flyvende små :) En av mange gode busker for humlene, du finner flere på denne listen.

Vårens vibernum-eventyr startet altså her på Majorstua, utenfor St. Dominikus kloster. Akkurat hvilken munkene dyrker veit jeg ikke. Jeg har vurdert å ringe på å spørre, men det har blitt med tanken. Det er en skikkelig flott busk, med mye blomster, så kanskje er det Bodnantense, altså duftkrossved eller keiserkrossved. Bildene er tatt for 11 dager siden, det er en liten uke etter at jeg først så den i blomst!

.

Vårkrossved fotograferte jeg i dag i botanisk hage på Tøyen. Den er jeg sikker på at er seg selv, for den var faktisk merket :)

.

Har DU en tidlig krossved? Fortell-fortell!

The post Vårkrossved, marskrossved, duftkrossved, keiserkrossved appeared first on Moseplassen.

Blåveis har en egen plass i norsk kultur, og er nok i de delene av landet den gror en av de store favorittene. De fleste tenker nok på blåveisen som en blå markblomst, men faktum er at den godt kan vokse i hagen, og at blå ikke er eneste farge!

Fakta blåveis:

– Blåveis er en flerårig plante som når den trives danner små tuer. Forøker seg både i rotnett og med frø
– Blåveisen blir ca 10 cm høy, med et teppe av vintergrønne blader og mange blomster. Blomstene springer ut tidlig vår.
– Blåveis kalles også blåsymre. Dens vitenskapelige navn er, Hepatica nobilis, Svensk navn: blåsippa, dansk navn: blå anemone eller leverurt. Noen kaller de rødfargede blåveisene for rødveis, jeg er ikke så fan av det, synes det roter til veldig.
– Blåveis er ikke, og har aldri vært, fredet. Med mindre du er i et vernet omeråde så er det lov å plukke blåveisblomster i skogen. Men. Den er så populær at du bør plukke med omtanke, ikke tråkk på planter, og ikke plukk mye, det er jo ikke bare du som skal nyte den. Og husk at det ikke er lov å grave opp planter (ingen planter) uten grunneiers tillatelse.

Hvordan dyrke blåveis:

– Er herdig til H7, hvilket vil si at den kan vokse i nesten alle hager
– Den trives best i kalkrik jord, men vokser også godt i ordinær hagejord
– Liker ikke å tørke ut, og den liker ikke å stå våt. Så godt drenert jord, men ikke tørr skrinn jord.
– Er veldig herdig, men ønsker snødekke, noe jeg vil tro er grunnen til at den er langt mer vanlig på Østlandet enn på Vestlandet. Blir også glad for en god dyne av løv.
– Så lenge den får nok vann så kan den stå både i sol og skygge, men det er enklest å lykkes i lett skygge.
– Kan formeres med frø, men frøene må såås mens de er helt ferske. Det enkleste er å la planten så seg selv, og så prikle ut småplantene når du ser de på våren. Dette fordrer at du ikke rufser i jorda rundt blåveisplantene på sommeren, det forhindrer frøene å spire.
– Kan deles, altså at du deler opp en stor rotklump i mindre rotklumper. Best å dele på våren etter blomstring.

Hvor skaffe blåveis:

Dessverre er det ikke så lett å få kjøpt blåveis, men de dukker av og til opp på velassorterte hagesenter, spør! Eller, du kan om du kjenner noen med en stor blåveistue spørre om å få en bit av de.

Blåveisblomster i form og farge:

Blå blåveis er helt klart det vanligste. Men om du går i en blåveisskog så vil du bli overrasket over hvor mange nyanser av blå du kan finne, og er du heldig finner du en hvit eller rosa også.

De ulike fargene i en skog eller hage kommer av genetiske forskjeller. Men, blåveis har evne til å endre blomsterfargen noe etter jordsmonn, (de har antocyaniner), men i praksis så er denne påvirkningen minimal, det blir nyanser.

En liten raritet med blåveisen er forresten at kronbladene ikke er kronblader, de er begerblad. Disse begerbladene kan ha ulik form og antall fra plante til plante.

Den rosa blåveisen du ser i bilder her fikk jeg som små frøbarn for mange år siden av en hagevenn (hei Inger Karin!). Disse er langt mer rosa enn hva noen tilfeldig skog greier å produsere, og er nok nøye kultivert frem. Den er med hit til balkongen og hadde ikke noe i mot å stå i krukke i vinter.

Yukiwariso,  blåveis som små juveler! 
I Japan har blåveiskultiveringen tatt litt av.. De har sin egen lille avart av vår blåveis, som på japansk kalles Yukiwariso. Japanerene har over tid dyrket frem blåveis i spennende nye farger, flerfargede blåveis, og fylte blomster. Jeg har funnet noen lenker, jeg har ikke rukket lese de, men bildene er til å dø av, så jeg anbefaler på det sterkeste ett klikk eller tre:
– Pacific horticulture society
– The Guardian
– Edrom nurcerys

Ungarsk blåveis:
Vår norske blåveis er bare en av flere i blåveisfamilien, altså av hepaticaene. En annen god plante for norske hager er ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica. Den har større blomster, litt annet bladverk, og er villigere og tidligere enn vår vanlige blåveis!

Er du fan av blåveisen? Har du en herlig blåveisskog å besøke, eller en tue i hagen? Fortell-fortell!

The post Blåveis! Slik vil den ha det i hagen appeared first on Moseplassen.