Tidligere i uken var jeg en liten tur i Botanisk hage. Jeg hadde lengtet dit lenge, og gledet meg mye til å komme ut etter en uke i sofa-modus. Men, i det jeg kom frem skyet det over, og så bestemte rullestolen seg for å krangle med meg. Nå er igrunnen ikke Botanisk hage og den sammeleggbare rullestolen min så gode venner i utgangspunktet, det er for mye grus og gangstier som skråner i alle mulige rettninger for de små forhjula, men nå var det i tillegg et teknisk problem i festet til hjulet. Nuvell. Etter å ha sett komplett absurd ut, (se for deg rullestolkjører reise seg, legge rullestolen på siden og så sparke ned på hjulene…) så fikk jeg fikset problemet, og kunne kjøre videre. Men da var jeg kald, sliten og sur.

Heldigvis gikk det over. Surheten min varte vel ti minutter tenker jeg, til jeg passerte denne gledesbomben! Jeg har ikke greid å finne norsk navn på den (utover at det er en hassel), men på vitenskapelig heter den Corylopsis platypetala.

Altså jeg ble jo ikke glad med en gang jeg så denne hasselen, men jeg tuslet da bort til den, og mens jeg sto der så jeg en humle! Det fyrte meg opp litt, jeg digger jo humler. Så kom en liten sanger, det løftet det enda ett hakk, og SÅ kom solen, og transformerte alt!
– Cue jubelbrus!

Corylopsis platypetala er som du kan se av bildene en stor busk. Siden den bor i Botanisk hage så er den minst herdig til H3, men om den tåler mer enn det veit jeg dessverre ikke, har ikke greid å finne god info på nett. Har DU erfaringer å dele så blir jeg veldig glad for å høre fra deg!

For SE så nydelige blomster den har! På avstand lyser hele busken, selv i overskyet vær lyste den opp. Og tett på så blir man lett fjetret av de mange hengende blomserklasene.

Dette må da være en dyrkningsvennlig plante?

Vakker, ja!
Nyttig? Ja! Den har mat til vårhumlene!
Herdig, lettstelt, flittig? Veit ikke, men håper lesere vil bidra med erfaringer!

The post Corylopsis platypetala! (turn that frown, upside down) appeared first on Moseplassen.

Jeg synes spisslønnblomstene er så fine, og akkurat nå er de på sitt vakreste like utenfor vinduene mine her på Majorstua. Men i tillegg til underfundig skjønnhet så er de også nyttige for dyrelivet. Humlene besøker de flittig for nektar, men i tillegg så er ekorn og småfugler innom og spiser av knopper, blomster og nye blader. Det er lønnesirupen de er ute etter, og kanskje nektar, begge deler er rett og slett sukker, snop med andre ord!

Du kan spise lønneblomster du også om du vil, eller bare nyte de med øynene. Det er så flott med enorme trær med bittesmå blomster!

The post Snop til ekorna, og meg! appeared first on Moseplassen.

Møt blodurt/ blodrot, Sanguinaria canadensis ‘Multiplex’!

Jeg tror vi er mange hagefolk som knytter emosjonelle bånd til noen av plantene våre? Jeg blir ekstra glad i de plantene som har litt historie, spesielt de jeg har fått av noen, men også de jeg har lagt litt ekstra innsats ned i å skaffe eller å få til å trives.

Blodurt er en liten planteskatt. Den er vanskelig å få tak på, og kan koste ganske mye penger. Jeg hadde i 2014 skikkelig bråflaks, og snublet over tre potter med blodurt på hagemessen. Og ikke nok med at jeg faktisk fant de, prisen var hyggelig. Og jeg har fått den til å trives :D

Når jeg hadde fått tak i de så gjorde jeg en helhjertet innsats for å gi de gode forhold. Godt drenert men jevnlig fuktig jord, vandrende skygge og  små pinner ved de så jeg skulle vite hvor de var når bladverket visnet ned (noe det gjør fort). Blodurt har nemlig sprø og grunne røtter som ikke er så glade i å bli herjet med,  så disse luker jeg forsiktig rundt og samplanter ikke med breiale stauder.

Alle tre plantene jeg kjøpte kom fint opp i 2015, og i 2016 var det tydelig at de hadde lagt på seg! Juhu :D  Bildet over er tatt våren 2016 og viser en av plantene som ble kjøpt i 2014, og ved nykjøp hadde den kanskje to blomster, nå har det minst doblet seg.

Dette er noe av det som gjør meg mest hageglad! Det er alltid gøy å få plantene til å trives, og når de trives nok til å legge på seg så blir jeg faktisk litt stolt :)

På høsten 2016 gravde jeg hele gjengen min opp. (Ja, ellers tok jeg bare en liten bit av planter, men for disse tok jeg med meg alle). Det var tydelig at røttene kunne takle å bli delt slik at jeg fikk flere planer, og hver lille rotbit ble plantet med største mulig omsorg i en kasse, og der står de enda.

For ja. Mine fineste planteskatter står i en grønn plastkasse i en mørk krok innerst i rotedelen av takterrassen. Og der skal de jammen få stå til de har blomstret av og begynt å visne ned. Først da skal jeg flytte de over i en krukke. Delvis fordi jeg foreløpig ikke aner hvilken krukke de skal stå i, men mest fordi den fortjener å få ro i blomstringen og heller fokusere på det enn å måtte lage nye røtter, og planten er da like stor opplevelse i en plastkasse :)

(Om du nå lurer på hvorfor jeg i høst plantet i plastkasse fremfor mindre plastpotter så er det fordi jeg synes at store sammenhengende jordvolum gir mer stabile forhold og er enklere å stelle.)

Og ja. De tre små plantene har på tre år blitt til seks store. Det er jo supergøy! Nå skal jeg fortsette å pleie de, og gleder meg til de blir en skikkelig tue :)

Fakta om blodurt/ blodrot, Sanguinaria canadensis:
* Herdighetssone H6-H7
* Blomstrer på våren (april-mai), blomsterknopper først, så folder blader seg ut.
* Bladene visner ned i løpet av sommeren
* Blir ca 15 cm høy
* Finnes både i enkel og fylt. Blomstene er vanligvis hvite, men den finnes også i rosa (enda mer sjelden)
Les mer om blodurt i denne bloggposten (masse flotte bilder!)

Hvor skaffe?
Ja det er det store spørsmålet. Om du vil ha den må du være forberedt på å både lete, og å betale mer enn for vanlige stauder. Følg isåfall med på plantemarkeder og velassorterte hagesenter, er du like heldig som meg så dukker de opp :)

The post Juhu! Skatten har sprunget ut :D appeared first on Moseplassen.

Blodrips!
Jeg digger blodrips! Tett busk med mengder av skjønne blomster, som kommer tidlig, og i tillegg til å glede deg og meg også gleder humlene :)

Jeg har ikke hatt den selv, men blir alltid glad når jeg kjører forbi en busk, eller som her en hel hekk!

Fakta om blodrips:

* Navn: Norsk: Blodrips. Vitenskaplig: Ribes sanguineum. Svensk: Rosenrips. Dansk: Blodribs. Engelsk: Flowering currant.
* Størrelse: Blodrips kan bli opp til 3 meter høy og nesten like bred som høy, men de fleste busker jeg har sett holder seg mye lavere enn som så. Vil tro rundt 1.5 er mer normen.
* Blomstring: Blomstrer april mai, samtidig eller rett etter gullbusk. Får mange små rød-rosa blomster som henger i klaser. Busken kan bli meget blomsterrik om den beskjæres jevnlig. Blodrips får blå bær som fuglene liker. Det finnes en hvit navnsort (‘Elkingtons White’), men den tror jeg er meget sjelden.
* Herdighet: Ikke av de tøffeste. Kilder spriker noe. Minst H3, trolig H4, kanskje mer?  (Les om herdighetssoner her)
* Voksested: Jo mer sol, jo mer blomstring. Utover det er ikke planten kravstor, men den liker ikke å tørke. Skal tåle endel vind og saltspray.

Beskjæring:

Om målet er en blomstrende busk så bør blodrips beskjæres jevnlig. Den skal da beskjæres med hva man kaller foryngelsesbeskjæring, hvilket vil si at man tar de eldste grenene helt ned til bakken, gjerne så mange som 1/3 av alle grener. Ellers fjernes kun døde grener og grener som er i veien.

Du kan også formklippe blodrips, feks klippe den på sider og topp for å danne en ryddig hekk, men da vil ikke busken blomstre så mye.

Humlefavoritt!

Blodrips er en skikkelig humlemagnet! Og tidligblomstrende humlemagneter er gull å ha. Da får alle de unge humledronningene en lett jobb med å skaffe maten de trenger for å komme godt i gang med årets familie :)

Du finner flere busker som er humlefavoritter her.

Din erfaring?
Jeg vil gjerne høre fra lesere som har erfaring med blodrips! Hvordan trives den i din hage? Hvor bor du (gjerne med herdighetssone om du kjenner den). Og ikke minst så vil jeg høre om du liker blodrips, eller om du ikke synes det er en plante å anbefale!
– Bruk kommentarfeltet her eller på Facebook.

The post Blodrips! appeared first on Moseplassen.

Primula er en skjønn og variert staude. Mange av artene er av de første til å blomstre på våren, noe du kan se av navnet primula som faktisk betyr nettopp “først”.

Det finnes over 400 arter av primula, som også kalles nøkkelblom. Nedenfor finner du en presentasjon av noen av de vanligste og et ras av bilder for inspirasjon. Har du noen favoritt-primulaer så vil jeg gjerne høre om de, så bruk kommentarfeltet :)

Gladnyhet:
Primula kan være meget tøffe. Herdigheten varierer naturligvis fra art til art, men mange har fra H5 til H8, hvilket vil si at de kan dyrkes også i de kaldeste delene av landet. H5, H6 osv er herdighetssoner en måte å dele inn landet ut fra hvordan klima de har så du kan velge planter som er tøffe nok. Finn ut hvilken klimasone du hører til her.

Hvordan dyrke primula:

Nå er primula en stor familie som slettes ikke alle har samme krav og drømmer, men, generelt kan man si at primula er skogbrynsplanter som foretrekker jevnt fuktig (men godt drenert) jord, og gjerne også høy luftfuktighet. Den er vant til å få godt dekke om vinteren av blader og gjerne snø og responderer dårlig på barfrost.

Dette betyr at du i hagen bør gi den en plassering hvor den får jevn tilgang på vann og aldri tørker ut, det er dog viktig at den heller ikke blir stående i vann. Fukt og druknet er to ulike ting ;) Primula kan med fordel settes i halvskygge og for noen av de også ganske mye skygge, der er det mye enklere å oppnå en jevn fuktighet i jorden.

Formerer seg med både frø og de fleste danner siderosetter slik at den naturlig vokser seg større og er grei å dele. Faktisk bør du dele primula relativt jevnlig for å unngå at den dør ut, og aurikler bør plantes om når de vokser seg ut av jorden (de blir stående på stylter).

Jeg vil i utgangspunktet ikke foreslå primula som en krukkeplante, til det er den for glad i vann og vinterdekke.

Om aurikler:
Noen av de mange primulaartene og hybridene mellom disse kalles aurikler. De har til felles at de har tykke kjøttfulle vintergrønne blader. Aurikler kan dyrkes i staudebed og stenbed, men i tillegg så er har man en tradisjon for å dyrke spesielle aurikler i små krukker på hva man kaller aurikelteater, disse overvintres nok inne :)

Noen utvalgte primula-arter:

Kuleprimula, Primula denticulata:
Den kuleste! (hehe, kunne ikke dy meg). Jeg har sett kuleprimula i mange hager, og den imponerer alltid :)
– Kuleprimula er virkelig herdig, den greier seg helt til H7 hvilket vil si at den kan vokse i praktisk talt alle hager.
– Blir 10-30 cm høy
– Blomstrer april-juni (avhengig av hvor tidlig våren kommer)
– Blomsterfarge: hvit, rosa og lilla.

Sieboldiprimula, Primula sieboldii:
Ahh, flotte flikete blomster og et spennende ruglete bladverk.
– Herdig til H5
– Blir ca 20 cm høy
– Blomstrer juni-juli
– Blomsterfarge: hvit, rosa, lilla

Marianøkkelblom, Primula veris
(kan forveksles med hagenøkleblom, Primula elatior, som er noe mer herdig)
– Herdighet: H6
– Blir 20-30 cm høy
– Blomstrer tidlig vår (april-mai)
– Blomsterfarge: Gul

For noen uker siden delte jeg bilde av en marianøkkelblom på Facebook og ba folk fortelle om de hadde den, og det raste inn med entusiastiske kommentarer og mange bilder. Ta gjerne en titt for en stor dose hageglede :)

Kusymre, Primula vulgaris:
Kusymren er en søt lysegul primula som danner fine tuer og er riktig bedårende.
Dens vitenskaplige navn er Primula vulgaris, og det finnes i tillegg til vår norske lysegule særdeles mange videreforedlede utgaver av vulgaris. Dette er nemlig arten som er så vanlig i butikkene i januar-februar, i rosa, lilla, rød, blå, gul og hvit. Vanligvis enkle, men det har også blitt foredlet frem sorter med ekstra mange kronblader. Min erfaring er at disse ikke er like tøffe og langtlevende som sin ville søster.

Herdighet er ikke sånn helt barebare å si. Diverse kilder inkludert Knut Langelands bok Stauder at vulgaris har en herdighet på H7-H8, men dette passer ikke med artikkelen fra NTNU (se lenke nederst) som jeg tror er en bedre kilde. Den artikkelen sier de det er en plante som foretrekker milde vintere, og at den vokser vilt opp til Sømna i Nordland som har H4. I tillegg sier artikkelen at den har problemer med å overvintre på Ringve (trolig H4), så jeg tror kusymre vil ha ganske optimale forhold (bla vinterdekke) for å greie H4 eller mer.

– Blir 10-20 cm høy
– Blomstrer april-mai (juni)
– Foretrekker kalkholdig jord, trives meget dårlig i torv/myrjord.
– Trives helt klart best langs kysten (trolig en miks av at den der både får våte sommere og mildere vintere)

Kilde artsfakta:
Artsfakta er (for det meste) hentet fra bøkene Hageselskapets stauder av Tommy Tønsberg, og Stauder av Knut Langeland.

Les mer:
Jeg fant en absolutt fantastisk artikkel fra NTNU vitenskapsmuseet. Den er virkelig grundig og jeg har bare såvidt skummet den selv, men anbefaler på det sterkeste alle primulainteresserte å titte på den!

The post Primula i hagen, en av vårens mest mangfoldige stauder! appeared first on Moseplassen.

Av og til så forundrer hagen. eller, ganske ofte faktisk :)
Og denne våren største overraskelse var et tre jeg trodde var dødt, som ikke bare levde, men faktisk blomstrer!

Treet heter Cercis canadensis, av navnsorten ‘Ruby Falls’. Det har ikke noe norsk navn, men på svensk kalles det Amerikanskt Judasträd og på dansk Rødknopp.

Fantastisk vakkert tre som blomstrer på bare grener, og så får nydelige blader. Fargen på bladene varier på navnsort, ‘Ruby Falls’ har mørkerøde blader. Blomstene sitter i klynger og er ganske små, og veldig rosa. Jeg trodde ikke det ville greie å blomstre i norge, så jeg ble rimelig overrasket når jeg oppdaget knoppene tidligere i måneden. Treet er ikke av de største, og kan lett holdes lite med beskjæring, så godt egnet for små hager.

Dessverre er ikke dette et spesielt herdig tre. Akkurat hvor herdig det er er ikke så lett å avgjøre. De fleste svenske sidene jeg har søkt opp sier H1, noen strekker den til H2 og en helt til H3. Det er H3 her i Oslo, og når det i tillegg står i krukke så hadde lite håp om at det skulle overleve en vinter ute, men, høsten var ikke bare fest, så jeg fant ut at frøken Cercis fikk greie seg selv.

Og jammen gikk det bra! Litt tilbakefrysing ble det, men ikke mye. Nå hadde vi rett nok en meget mild vinter i år, så det er på ingen måte sikkert den greier neste vinter, men her får jeg ta en vinter om gangen ;)

Jeg har lett og lett i bildearkivet, men greier ikke finne nærbilder av bladene. De er nydelige, både i farge og form. Men, i år tenker jeg at jeg både får tatt bra bilder av blader, blomster og treet i helfigur. Det har i alle fall fått stjerneplassering på takterrassen, og jeg gleder meg til å følge det gjennom året :)

Jeg har fått mitt Cercis canadensis, ‘Ruby Falls’ av en venn, men jeg tror det ble kjøpt på Vegge Gård utenfor Horten, et genialt hagesenter om du er på jakt etter det spesielle. Har du lyst på ett slikt tre så spør i det beste hagesenteret nær deg om de har, eller vil ta inn.

The post Cercis canadensis, magisk vakkert tre appeared first on Moseplassen.

Se for en skjønn skatt jeg oppdaget i nabolaget! Tulipaner og solen samarbeidet på magisk vis, og jeg håper jeg greier å viderebringe litt av all gleden som  struttet ut av blomstene :)

For noen farger!
For en livsglede!
For en inspirasjon!

The post Fortryllende tulipanbed! appeared first on Moseplassen.

Hestekastanje, (eller kastanje som de fleste jo kaller den), er et absolutt fantastisk tre!

kule blader
kule blomster
kule nøtter

Fakta:
– Tre. Vanlig hestekastanje kan bli 20-25 cm høyt, men det finnes lavere hybrider og arter (se nedenfor)
– Herdig til H5 innland og H7 kyst.
– Norsk navn hestekastanje. Men de fleste kaller den kastanje selv om dette egentlig er ett annet tre.
– Vitenskaplig navn: Aesculus hippocastanum, svensk navn: Hästkastanj. Dansk navn: hesteka­stanje, Engelsk: Horse chestnut.
– Trives best i godt fuktig og fruktbar jord, og i full sol.

Jeg vokste opp med hestekastanjetrær i hagen. Som barn var jeg mest opptatt av kastanjenøttene, som voksen er det de mange ulike skulpturelle aspektene jeg nyter. Den starter sesongen med store tykke seige knopper som brister og ut folder bladene seg som de mest vidunderlige skapninger. Mot slutten av våren kommer blomstene, også de skulpturelle. I stedet for å drysse masse små blomster utover hele treet slik prydkirsebær og frukttrær gjør, eller slenge mange små blomster i klaser slik de aller fleste andre trær gjør, så fokuserer hestekastanjen sine blomster i noen skulpturelle spir. Ahhh! Ja, og til høsten kommer kastanjenøttene. Grønne piggballer, som skjuler fantastisk glatte blanke mørke nøtter. Magi!

Ja, og så er hestekastanjen er en god pollinatorplante. Summer livlig, jeg skulle gjerne hatt en trehytte i ett slikt tre :)

Er hestekastanje egnet for en vanlig hage? 
Vel, ja og nei. Har du stor hage så kjør på, har du liten hage så bør du nok titte på listen nedenfor i stedet for den vanlige hestekastanjen. Personlig synes jeg jo at store trær er gull og at skygge ikke er så skrekkelig (og at en kan bytte ut trær når de blir for store), men hestekastanjen vokser relativt raskt og treboken min advarer om at hestekastanje kan ha innspåslitne røtter og slipper grener når den blir eldre.

Men som sagt, har du stor hage, eller bor i et boretslag med store friareal så er hestekastanje absolutt gull. Vakkert å se på, nyttig for pollinator, og gøy for ungene som digger både de forundelige kastanjebladene og kastanjenøttene.

Andre arter og hybrider:
– Rødhestekastanje, Aesculus carnea: Ser ganske ut som vanlig hestekastanje men har røde blomster og holder seg i halv høyde av den vanlige. Ikke like herdig og frisk som sin søster, og ikke alle setter nøtter. H4
– Aesculus x mutabilis, ser ut til å være en halvliten busk. Kan sikkert stammes opp, og så ser jeg at den podes på annen kastanje for å danne litt større tre enn den naturlig blir selv.
– Aesculus pavia. Opp til åtte meter. H3
– Gulhestekastanje, Acesulus flava: Opp til 16 meter høyt, gule blomster. H5

Funfact: du kan lage dine egne kastanjetrær! Stapp noen kastanjenøtter ned i jord, og vips så har du en artig liten skapning :)

Og til sist en liten nostalgiperle :)

The post Hestekastanje, kindereggtre med helt unike kvaliteter :) appeared first on Moseplassen.

I hagen til foreldrene mine står nå disse gule ballene. Er de ikke fine!
Jeg synes ballblom er en litt undervurdert hageblomst. Liker godt både blomsterformen og stilk-bladverk, fin form rett og slett. Om man ikke er sååå glad i den sterke gule fargen, så finnes det hageballblom som er helt lyyyyse gul, meget vakker og kan fungere i alle hager :)

Det finnes nemlig flere ulike arter av ballblom. Den som vokser vilt heter engballblom, Trollius europaeus, og jeg er rimelig sikker på at det er engballblom jeg har fotografert. Engballblom er superherdig og kan bo i alle norske hager (H8). Den blir 40-70 cm høy og blomstrer i mai-juni. I utgangspunktet har engballblom slike sterkt varmgule blomster, men det er i tillegg krysset frem navnsorter med litt andre egenskaper.

En annen relativt vanlig ballblom i våre hager er hageballblom, Trollius x cultorum. Den er noe mindre herdig, men fortsatt tøff, og blir 60-80 cm høy. For hageballblom kan fargene varere i alle toner av gul, fra det helt tandre nesten hvite og over mot orange. Det finnes både enkle og doble ballblom. De fleste er litt åpnere i blomst enn engballblomen, mindre ball.

Boken Stauder av Knut Langeland nevner i tillegg dvergballblom Trollius acaulis, og småballblom Trollius pumilus, begge er lave ballblomer. Samt smalballblom, Trollius chinesis som har høyde som hageballblom men en annen og interessant blomsterform.

Stell:
All ballblom har omtrent samme drømmer for bolig. De trives i utgangspunktet i bekkedrag, og kan like både sol og halvskygge, og foretrekker helt klart kraftig og fuktig jord. Jeg ser engballblomen trives i min mors leirjord, og ballblom beskrives som godt egnet ved en dam. Ikke planta for de med sandjord, og ikke noe jeg vil anbefale i en krukke.

The post Ballblom i hagen appeared first on Moseplassen.

Se så skjønn en rose!
Den står i forhagen til ett av nabohusene mine. Jeg kan se den fra takterrassen min, og naturligvis fra fortauet når jeg triller forbi :)

Jeg dessverre veit ikke hva den heter, så dagens bloggpost er ikke så informativ. Men, jeg fikk lyst til å dele gleden over denne skjønnheten med deg, og sende en takk til alle som planter slik at naboer kan ha glede av det!

The post Nydelig småblomstret rose appeared first on Moseplassen.

Altså, har man hage har man en opplevelsespark :D
Følger man med så er det mye å glede seg over, eller iallefall bli fasinert av.

Som for eksempel røttene på mangold.
Jeg pleier å så mangolden min selv, den er superenkel, men nå hadde jeg altså dette behovet for å raskt lage kjøkkenhage for Aftenpostenreportasje og da havnet det blant annet noen fine småplanter med mangold i handlekurven.

Mangold kommer i mange farger, men det var først nå jeg oppdaget at det jammen ikke bare er bladene som har farge, fargen stikker ned i røttene også! Harrusettpåmaken!

The post Wow, fargefest på RØTTENE! appeared first on Moseplassen.

Prestekrager er nok en blomst de fleste forbinder med blomstereng og grøftekant og ikke så mye i hager, men naturligvis kan du dyrke den om du ønsker! Den er litt i overkant villig og vil raskt prøve å ta over bedet ditt, så skal du ha den i hagen så bør den stå med andre like villige planter.

Fakta:

• Prestekrage får hvite blomster på lange tynne stilker
• Den blir 20-70 cm høy
• Trives best i sol, kan også vokse i halvskygge. Foretrekker nok skrinn tørr jord, men jeg har sett den gro som ugress i leirjord også.
• Herdige over det meste av landet. Minst H7, men jeg tror H8 burde gå.
• Prestekragens vitenskaplige navn er Leucanthemum vulgare. På svensk heter den prästkrage, på dansk hvid okseøje, og på engelsk Ox-eye Daisy.
• Det vitenskaplige navnet kommer av: Leukos som betyr hvit, anthemon som betyr blomst og til sist vulgare som betyr vanlig. Navnet betyr med andre ord “vanlig hvit blomst”. Ikke så poetisk ;)
• Formerer seg både med rotskudd og med frø

Kjempekrage:
Kjempekrage, Leucanthemum maximum er en nær slektning av prestekragen. Den har større blomst og blir noe høyere enn prestekragen (70-100cm). Herdig til H7.

Bildene er tatt i nabolaget. Frogners forhager altså, fulle av overraskelser og gleder :)

The post Prestekrager! appeared first on Moseplassen.

Dette er en oversikt over hvilken busker og trær jeg har. Delvis for min egen del, delvis som inspirasjon til dere.

Alle disse plantene skal (naturligvis) overvintre ute. De står (skal stå) i romslige og godt drenerte krukker, og noen kommer muligens til å få litt vinterisolering. (Skriver om vinterisolering til høsten).

Og apropos krukker. Jeg får mange spørsmål om hvilken busker og trær som er egnet i krukker. Tommelfingerregelen er enkel: Det bør være saktevoksende trær (ellers sprenger de fort både krukke og plass), og de bør være herdige nok. Det er også smart å unngå planter som ikke liker å tørke og ikke liker vind.

Norge er delt inn i herdighetssoner. Les om det her, og finn ut hvilken sone du tilhører, og dermed hvilken planter som kan overvintre hosdeg. Om du skal ha planten i krukke så er det tøffere for planten,  så da bør du legge på en herdighetssone. Det er H3 her på Majorstua, så strengt tatt burde jeg ikke ha planter med lavere herdighet enn H4, men som du kan se av listen nedenfor så har jeg tatt en sjangse på noen av disse, for herdighetssoner er bare guider, planter kan jo ikke lese ;)

Balkongens trær:

• Hengeblodbøk, Fagus sylvatica ‘Purpurea Pendula’. H5. Oppstammet tre med mørke røde blader. Hageland Nordstrand
• Bøk. Fagus sylvatica  trolig ‘Tricolor’. Bøk med mørkerøde blader med rosa tegninger. I følge internett H2, men det tror jeg er feil, min har levd minst fem år på Nordstrand (H3) i beste velgående. Ramme hagemarked/ Tommy
• Kanelbjørk, Nothofagus antarctica. Ikke la navnet forvirre deg, det er ikke en bjørk, men en sørbøk. Dufter av kanel på våren. Hageland Nordstrand. H4
• Cercis canadensis, ‘Ruby Falls’. Oppstammet tre med mørkerøde myke blader og rosa blomster tidlig vår. Vegge gård. Tipper H3, men fryser noe tilbake
• Kornstorn, Gleditsia triacanthos ‘Sunburst’. Ramme hagemarked/ Tommy. Aldeles ikke herdig, men den har da ikke daua enda. Kule gulgrønne blader.
• Storrobina, Robinia pseudoacacia ‘Twisty Baby’. Lite oppstammet tre. Hageland Nordstrand. H4.

Balkongens busker:

• Syrinhortensia. Hydrangea paniculata ‘Vanille Fraise’. Vegge gård. H5
• Syrinhortensia. Hydrangea paniculata ‘Pinky Winky’ (stor). Hageland Nordstrand. H5
• Syrinhortensia. Hydrangea paniculata ‘Pinky Winky’ (liten). H5. Vegge gård.
• Stjernemagnolia. Magnolia stellata ‘Royal Star’. Hageland Nordstrand. H3. (Anbefaler ikke for krukke da den ikke liker tørke eller vind, men jeg skal nå prøve så får vi se..)
• Perlebusk. Exochorda × macrantha ‘The Bride‘. H4
• Vingebeinved. Euonymus alatus ‘Compactus’. Hageland Nordstrand. H5
• Koreakornell, Cornus kousa ‘Satomi’. Garden living. H3
• Rød stikkelsbær, Ribes uva-crispa ‘Hinnonmaki Rød’. H6. Hageland Skajem. Oppstammet
• Bringebær, Rubus idaeus ‘Aroma Queen’. Randesund hagesenter
• Viftelønn. ukjent. Ramme hagemarked/ Tommy

Balkongens flerårige klatrere:

• Klematis Baby Star / ‘Zobast’. Garden living
• Klematis ‘Princess Kate’. Garden living

OBS:
Vennligst ikke ta listene som anbefalinger. At jeg har noe betyr ikke at planten er best i klassen, det betyr bare at jeg på ett tidspunkt ble fascinert ;)
Jeg har oppgitt hvor jeg har fanget planten, men jeg aner ikke hvem som fører de ulike busker og trær nå. Spør på ditt lokale hagesenter om de har eller vil ta inn, eller kan anbefale et godt alternativ. Og ja, husk å spørre, ikke bare let på egenhånd, det er ikke lett å finne igjen busker innimellom andre busker!

The post Busker og trær på balkongen appeared first on Moseplassen.

Heisann!
Det ble noen dager bloggfri på meg her, men nå tenker jeg at jeg er tilbake med jevnlige blogginnlegg igjen. Og jeg starter ut med ett fantastisk rosebed fra nabolaget. Du får litt om rosen, litt om hvordan nye roser kan bli til ved mutasjon, litt om hvordan roser kan være nyttige, og litt om hagedesign :)

Først rosen: Jeg antar rosen er en ‘Morsdag’. Ja, det finnes faktisk en rose med morsdag som navn, og det finnes flere ulike fargevarianter av den. Det er alltid skummelt å gjette seg frem til navn på roser, for det finnes så mange navnsorter, men akkurat ‘Morsdag’ har en veldig karakteristisk høyde, og den stemmer også med blomsterform og blader, så her tar jeg en sjanse (si endelig i fra om du er uenig). Jeg husker vi solgte ‘Morsdag’ på gartneriet jeg jobbet i når jeg var tenåring, en spesiell rose og en av få jeg husker fra den tiden og som jeg sjeldent ser i salg nå. 

Fakta om rosen ‘Morsdag’:
– Moderne buskrose som får mange små blomster i klaser
– Blomstrer entusiastisk fra midt sommer og utover høst, er altså remonterende.
– Blomstene er ca 3-5 cm, mer eller mindre halvfylte, og holder ofte en ballfasong lenge.
– Har noe duft.
– Den opprinnelige ‘Morsdag’ har røde blomster, men det har etterhvert blitt dyrket fram ulike nyanser av rød, rosa og hvit.
– Morsdag har et pent mørkegrønt blankt bladverk.
– Busken blir omlag 60 cm høy, og tilsvarende vid. Det er med andre ord en ganske lav rose
– Herdighet: Rosor for nordiska tradgårdar sier H2. Forfatteren er dog kjent for å være noe konservativ, så jeg tror man kan prøve seg med denne også i H3. Dersom noen blogglesere har erfaring med rosen så fortell gjerne hvilken soner og geografi dere tilhører! (les om herdighetssoner her)
– Fordi morsdag er en lav og tett og entusiastisk blomstrende rose så er den i utlandet populær å ha i krukker. Men for de aller fleste hager i Norge vil den ikke være herdig i en krukke (da bør den være minst en sone tøffere enn sonen du bor i).

Navn og bakgrunn:
‘Morsdag’ oppsto på slutten av 1940-tallet i Nederland. En planteskoleeier oppdaget en sport (mer om sport etterhvert) på en av sine ‘Dick Koster’ roser og denne sporten ble så dyrket frem og fikk navnet ‘Morsdag’, som så etterhvert ble tilpasset for ulike land og gitt de respektive landenes navn for morsdag. (Så denne rosen heter også ‘Fête des Mères’, ‘Mothers Day’, ‘Mothersday’, ‘Muttertag’ og ‘Muttertagers, samt den helt andre vrien ‘Paree Red’.)

I dag er det ikke lov å gi samme rosen flere navnsortsnavn, men på 50-tallet var reglene mer slakke, og navngivningen hjalp rosen til å finne ett marked. Her i Norge feirer vi morsdag i februar, men i store deler av Europa samt i USA og Australia feirer de morsdag i mai. Rosen ‘Morsdag’ er på grunn av størrelsen godt egnet for å drives frem i blomst tidlig for salg i potter til morsdag, og dette er nok grunnen til navnevalget. Et smart markedsføringstriks altså.

Sport: Når roser muterer
Naturen og vi hagefolk har to måter å lage nye rosesorter på. Det ene er gjennom hva man kaller kryssing, som rett og slett innebærer at man leker bie og bevisst parrer en rose med en annen, sår frøene og venter spent på å se hva barnet kan bli seende ut som. Den andre måten er ved mutasjon, og det er altså det som kalles en sport. Av og til så vil en gren av en rose se helt anderledes ut enn resten av planten. Noe skjer i skuddet som endrer arvematerialet, vips så kan du få helt nye egenskaper, som fargen eller formen på blomsten, annet bladverk, eller helt annen vekst (mange klatreroser er opprinnelig sporter). Dette muterte skuddet kan så tas av planten og rotes (en stikling).

Mange sporter er ikke stabile og vil gå tilbake til å bli som sin mor (revertere), men noen ganger har man fått en permanent endring og en ny rosesort er født. (Det er også noen ganger slik at det vi tenker på som en sport heller er en revertering, at roseskuddet har bestemt seg for å bli som det opprinnelig var noen generasjoner før)

Vakker og nyttig!
Roser kan være fantastiske matkilder for humlene og andre polinatorer med både nektar og pollen i overflod. Forutsetningen for å være nyttig er at insektene kommer til i matfatet – jeg sier det så enkelt som at om du kan se det gule på en rose så er den nyttig for insektene, er den helt fylt med kronblader så er den ikke nyttig.

Jeg heier sterkt på at alle nyanskaffelser til hager ikke bare er pene, men også nyttige! Det er så mange gode planter å velge i, velg de som bidrar til biologisk mangfold, sunn hage og bærekraftighet :)

– Flere tips til gode planter for humler, bier og sommerfugler finner du her

Forhager og nabolagsgleder.
Det er ikke tilfeldig at jeg bor på Frogner… Her er det nemlig grønt og frodig og variert, selv om det er tett bebygd med leilighetsbygg. Det aller beste med Frogner er alle forhagene. De var et krav i visse gater og gjør at vi har store trær og små hageflekker langs veiene, til glede for alle som bor og passerer gjennom.

I dag er vi mer opptatt av å ha egne private uteareal enn de var for 100 år siden, så forhagene i nyere bygg er gjerne privatisert med høy tett vintergrønn hekk mot veien. Det er jo hyggelig for de som bor innenfor, men gir lite til gatelivet. Noen få av de nyere prosjektene velger heldigvis å dele litt på godene sine, og dette rosebedet er et strålende eksempel på dette. Jeg digger når naboene gjør en innsats for nabolagets trivselsfaktor, og dette overdådige rosebedet stiller virkelig opp som hverdagsgledesspreder!

Det er naturligvis ikke bare i forhager på Frogner det spres glede på denne måten. Mange villaeiere anlegger også et pent bed som kan nytes av naboene, og jeg kjenner flere enn en som steller grøftekanten utenfor gården for å gjøre det fint for for de som kjører forbi. Det er naturlig å tenke mest på seg selv innenfor tomten, og om man har små tomter så er det ikke fristende å prioritere naboen fremfor seg selv, men et smart plassert blomstrende tre, eller noen løk under hekken, så er det mulig å både få både i pose og sekk. Takk til alle som bidrar til å løfte nabolagene på denne måten, sammen gleder vi hverandre!

Kilder:
– Boken: Rosor för nordiska trädgårdar av Gustavsson (dessverre utsolgt fra forlaget, kjøp serien om du kommer over den på loppis!)
– Help me find (genial oppslagsbase for roser)
– Artikkel om Morsdag hos Laid back gardener

The post Rosen ‘Morsdag’ appeared first on Moseplassen.

Jeg er svak for planter som ikke bare er vakre, men også på en eller annen måte nyttige. Enten de er nyttige for meg så jeg kan spise bær, blomster eller blader. Eller de er nyttige for humler, fugler og andre dyr.

Anisisop, Agastache foeniculum, er en slik.
Den er vakker. Starter ut året med pene blader som har litt rødtone i seg og som kommer ganske tidlig, blir ganske høy og får etterhvert noen veldig dekorative blomster i spir-form.

Og anisisop er nyttig. Teoretisk er den nyttig som medisinsk urt, og blader og blomster kan brukes som smakssetter og dekor. Men den store faktiske nytteverdien har den som matfat for humler, bier og sommerfugler. Dette er nå med god margin hagens mest populære!

Jeg fikk min plante i fjor, og den har siden bodd i krukke hvor den stortrives. Genial krukkeplante! Den takler at jeg glemmer å vanne, men jeg ser at den fort tørker ut så enten bør den nok ha stor krukke eller så må du være forberedet på å vanne, for med så mye blader så trengs det påfyll. Eller du kan jo plante den i bakken.

Jeg er faktisk ikke 100% sikker på at min plante er anisisop, for anisisop har en bror som heter koreamynte, Agastache rugosa, som ligner mye og ofte forveksles. Min var merket som anisisop, og den har høyden til anisisop, men den har ikke lakrisduft/smak… Uansett, utover hvordan de smaker så har de samme egenskaper,  så det er ikke nøye hvem av dem det er.

Anisisopfakta:
* Herdighet: Kildene spriker, men, jeg tror den minst er herdig på H5, muligens mer.
* Høyde 50-120 cm
* Vanlig i blålilla, er også å få hvit (det skal jeg skaffe meg!)
* Foretrekker godt drenert jord, liker ikke blaut jord.
* Foretrekker sol, kan også stå i halvskygge (og jeg har hatt den i full skygge)
* Tåler å tørke, når den er etablert (har laget seg skikkelig rotnett)

Min plante er hele 120 cm høy, og står i en krukke som er 60 cm høy, og dette betyr at jeg får de vakre blomstene og de lykkelige humlene midt i øyehøyde. Det er bare SÅ koselig å gå forbi :) Blomstene er som du ser lys blålilla, og den har relativt lang blomstring så den har gledet meg en par uker og kommer nok til å glede meg mange uker til.

The post Anisisop! For en skatt! appeared first on Moseplassen.

Det finnes mange ulike arter av hortensia. Min favoritt er syrinhortensia  som akkurat nå blomstrer som en tulling her på balkongen. Men jeg vil også anbefale vierhortensia, Hydrangea arborescens.

Både syrinhortensia og vierhortensia er herdige til H5 og blomstrer på årets gren. Dette gjør at det er mye enklere å lykkes med de enn med hagehortensia, som dessverre er vanligere.

Men det er ikke vanskelig å få fatt i vierhortensia, vanligst er navnsorten ‘Annabelle’. Mer om navnsorter nederst, først litt fakta og stell:

Fakta om vierhortensia:

• Herdighet: H5. Det vil si at den kan gå i store deler av landet. Les her om herdighetssoner og finn ut hvilken du har.
• Høyden varierer på navnsort, trivsel og hvordan du beskjærer, men kan bli opp til 1,5 meter høy og like bred. De jeg har sett har vært betydelig lavere.
• Masse små blomster samlet i baller. Størrelsen på ballen vil variere ut fra navnsort, og hvor mye vann og næring planten får.
• Blomstene er hvite eller rosa, avhengig av navnsort. Finnes ikke blå vierhortensia
• Lang blomstring, og når den har blomstret av så er de tørkede blomsterhodene dekorative i bedet lenge utover høst og vinter.
• Navn: Botansisk navn: Hydrangea arborescens. Svensk navn: Vidjehortensia. Dansk navn: Træagtig Hortensia.

Stell av vierhortensia:

• Eventuell beskjæring gjøres på våren. Det vanligste er vel å klippe helt ned til bakken, men noen bare beskjærer toppen. Det gir litt ulike utrykk. Dette vil ikke minst avhenge av hvor mye den fryser tilbake hos deg
• Får rotskudd. Men jeg har ikke hørt noen klage over det, så det er tydeligvis ikke plagsomt mye.
• Jord: Vierhortensia er lite kravstor. Den kan godt stå i sur jord men det er ikke ett krav. Den kan stå i både godt drenert og våt jord, men ikke tung jord og vinterfukt (så sandjord går bra, tung leirjord ikke så bra). Og, den liker ikke å tørke.
• Sol: Full sol eller halvskygge
• Støtte: Blomsterhodene kan bli så store og tunge at grenene ikke greier å holde seg oppe, spesielt utsatt i regn. Du kan vurdere å understøtte med diverse stativ, eller plante mange sammen så de støtter hverandre.

Kan vierhortensia stå i krukke?
Hehe, jeg veit dere kommer til å spørre så la meg bare svare med en gang. Jeg skal ikke være bombastisk her det har jeg ikke nok kunnskap til, men ja, med rett stell så vil jeg tro det går fint å ha vierhortensia i krukke. Det betyr at du må ha romslig krukke og  bo minst en herdighetssone mildere enn maks (altså H4 eller lavere). Og at du må være flittig med å vanne så den slipper å tørke.

Noen navnsorter:

• ‘Annabelle’: Hvite blomster
• Incrediball (‘Abetwo’). Hvite blomster, ekstra store blomsterhoder
• ‘Pink Annabelle’: Rosa blomster, starter ut en klar rosafarge og falmer så gradvis. Trolig samme kultivar som har trademarknavn Invincibelle Spirit

Har du erfaring med vierhortensia? Eller kanskje er det andre hortensiaer som ligger hjertet ditt nærmest? Bruk kommentarfeltet og del erfaringer!

The post Vierhortensia: ‘Annabelle’ mf. Villig, tøff og vakker! appeared first on Moseplassen.

Jeg har vært en tur hos mine foreldre i dag, og fikk lyst til å dele mors fantastiske georginehekk med dere igjen!

Min mor elsker georginer, og hun elsker å glede andre. Så, da har hun like greit kombinert det to, og laget et spektakulært georginebed langs østveggen på ett av uthusene. Bedet ligger like ved veien, og gleder både oss som besøker gården, og alle andre som vandrer forbi :)

Georginer kalles også dahlia og er å regne som sommerblomster i Norge. De er egentlig flerårige, men da må man spa opp og lagre knollene inne, for knollene tåler ikke frost. Blomstrer fra ca juli og helt til frosten kommer. Fantastisk nå, og vil bli enda finere om været er godt :)

Jeg har blogget mye om georginer før, her er noen nøkkelposter:
* Hvordan lagre georgineknoller
* Hvordan plante georgineknoller

Det finnes vanvittig mange ulike varianter, i ulike høyder og ulike blomsterfarger og former. Her er bare en liten smakebit, du kan se mer georginer ved å klikke på stikkordet Georginer.

Georginer er fantastiske, men de er ikke for alle. De må ha en viss mengde sol og varme for å gi rik blomstring så jeg tror ikke disse vil prestere på friland i Nordland. Georginer må ha vann jevnlig men hater å stå våte, så de trives ikke i dårlig drenert jord, og de trives kun i krukker om man vanner flittig. Og så må du altså enten spa opp og ta vare på knollene, eller kjøpe nye hvert år.

I tillegg er de skikkelig sneglefavoritt…

Men, om du er fascinert så er det bare å prøve! Kjøp noen knoller neste vår, og se om du synes det er noe for deg og din hage :)

Eller frist naboen til å kjøpe noen, og til å plante de så de kan glede deg :D

The post Mors 30 meter lange georginebed! appeared first on Moseplassen.

Det er ikke bare jeg som trives på balkongen, her er også massevis av humler :)
Jeg har jo naturligvis valgt meg blomster som ikke bare er vakre for meg, men også nyttige for pollinatorene, for klart jeg vil ha besøk av små trinne frognerfruer (og frøkner)!

Pst: Kl ni i kveld (søndag) sender jeg direkte på Facebooksiden. Så, om du vil se mer av disse blomstene og alt det andre jeg koser meg med, så klikk deg inn på siden kl ni! Da kan du ikke bare se, men også delta gjennom kommentarfeltet. Håper å se deg! 

Sjokoladekosmos, Cosmos atrosanguineus.
Sommerblomst. Kan overvintres inne men det er krevende.
Sjokoladekosmos har mørkerøde/svarte blomster, som humlene gjerne spiser av. Dufter litt sjokolade, men det er nok mer for å glede meg enn humla ;)
I bakgrunnen ser du forresten pyntekorg, også en cosmos og minst like populær.

– jeg har blogget om sjokoladekosmos før, les her.

Storstjerneskjerm, Astrantia major
Staude. H6-H7
Jeg kaller bare disse stjerneskjerm, men deres fulle norske navn er egentlig storstjerneskjerm. Dette er navnsorten ‘Roma’, og den har blomstret sammenhengende siden jeg kjøpte plantene i mai!

Stjerneskjerm er en staude, herdig til H7-H8 og det vil si at den er mer enn tøff nok til å overvintre i krukker her i Oslo. I teorien iallefall, ingen ting er jo garantert med planter.

Dette er en av mine absolutte favoritter, les mer om stjerneskjerm i denne bloggposten

Anisisop, Agastache foeniculum
Staude. H5
Anisisopen fortsetter sin jubeldans. For en staude! Den har vært hagens største atraksjon i lang tid, og ser ikke ut til å ville gi seg. Her er det alltid humler, selv når det regner :D

Jeg skrev om anisisopen tidligere i sommer, les mer om den her.

Sommerfuglbusk, Buddleja davidii, ‘White Profusion’
Busk. H3.
Det er jo ikke bare sommerfugler som elsker sommerfuglbusk, den er minst like populær blandt humler og bier og blomsterfluer. Heldigvis. For det er lite sommerfugl her oppe på balkongen dessverre. Men humlene er like glade de, mer mat til dem, for her står de virkelig i kø. Telte seks på ett blomsterhode her om dagen :)

Jeg har skrevet mer om sommerfuglbusken her.

Edderkoppblomst, Cleome hassleriana
Sommerblomst.
Dette er første gangen jeg har edderkoppblomst. Jeg har lenge hatt den på må-prøve-ut-lista, og den vil nok heretter være fast innslag hos meg. For for en blomst! Så lette fine blomster da, perfekt følgessvenn til ganske mye ulikt. Den ser litt utypisk ut på bildet, men humlene var notorisk vimsete på denne, så når jeg hadde bestemt meg for å ha med humler på alle bildene, så ble det da slik.

Det mer om edderkoppblomsten når vi er litt bedre kjent, jeg regner med at den vil blomstre utover høsten :)

Poppelrose, Lavatera thuringiaca,
Staude.
Poppelrose tilhører kattostfamilien, og er dermed i slekt med både moskuskattost, apotekerkattost, stokkrosene og hagepoppelrose. Dette er arter som ligner mye på hverandre og mange blander nok mange av de med hverandre.

Jeg må visst skrive mer om denne skjønnheten merker jeg, og slektningene dens!

Syrinhortensia ‘Pinky Winky’
Det er ikke alle hortensiaene som har draget, mange av de har vel fått foredlet vekk de gode nektar egenskapene, men akkurat ‘Pinky Winky’ ser jeg er populær blant humler og bier, og hadde jeg hatt sommerfugler her så hadde de garantert flokket seg om den.

En skikkelig flott hortensia er det, som er med fra gamlehagen. Den har ikke fått optimalt forhold her (eller i gamlehagen) så selve planten er ikke så mye å skryte av, men blomstre gjør den lell :)

Jeg har skrevet grundig om syrinhortensia her. Min favoritt blant hortensiaene!
Jeg tror dog at humlenes favoritt blant hortensiaene er klatrehortensiaen. Den har jeg visst ikke blogget om, det kommer, for jeg har arkivet proppfullt av bilder  og det er en trassig busk/klatrer som kan trives så mange steder :)

Vil du ha enda flere humlemagnet-tips til din hage? Klikk på stikkordet under der det står Humleplanter!

The post Summende balkong, disse blomstene har køordning for tiden :) appeared first on Moseplassen.

Vakker og spesiell. Denne stripelønnen har du ikke for bladene eller frøene selv om begge deler er flott. Nei, dette er et tre folk planter fordi den har utrolig pen bark!

Fakta om mandsjurstripelønn, Acer tegmentosum

• Blader. Store pene rødlige bladknopper, som blir til grønne blader, som så blir vakkert gule på høsten. Relativt store blader (opp til 18 cm).
• Frøneser: Frøene henger som neser i lange ranker. Dekorative
• Bark: Vakker bark, som er grønn med lysere striper. Holder visst fargen (mønsteret) også når treet blir eldre.
• Høyde: Opp til ti meter høy, og åtte meter bred.
• Herdighet. H4-H5, tøffest i innlandsklima.
• Voksekrav: Trives best i fuktig, men veldrenert jord. Og foretrekker litt vandrende skygge, men kan godt stå i full sol.

Kilde: Primært Trær i Norge og Europa

Opprinnelse og navn:
Mandsjurstripelønn, Acer tegmentosum er opprinnelig fra sørøstlig Russland, nordøstlige Kina og Korea.

Det er en av flere ulike arter med stripelønner. Norsk navn på Acer tegmentosum er i følge Torgeir Ulshagen (oversetter av Trær i Norge og Europa) mandsjurstripelønn, på engelsk kalles den East Asian stripe maple og Manchurian snakebark, på svensk brukes både manchurisk strimlönn og koreansk strimlönn, og på dansk kalles den kinesisk slangeskinds løn.

Nå er det sikkert noen som er begeistret og lurer på hvor de kan skaffe et slikt tre. Og da er mitt beste råd å ringe rundt til dine lokale hagesentere og spør! Spør gjerne hagefolk nær deg hvilken hagesentere i akseptabel avstand som satser på spennende utvalg av trær.

Jeg har ikke oversikt for hele landet, men jeg veit at Vegge gartneri utenfor Horten har pleid å ta den inn. Kom gjerne med tips i kommentarfeltet om du finner denne eller andre stripelønner andre steder :)

Dette praktesemplaret av mandsjurstripelønnen er fotografert hos Maria i Strandhuset, i Horten.
Som du ser av bildet så består treet av tre stammer som kommer opp fra samme punkt. Maria satt disse stammene i spenn når treet var ungt slik at stammene kom mer fra hverandre, og sto på rekke. Denne formingen gjør at treet blir ekstra vakkert. (Du kan se treet i spenn her).

The post Mandsjurstripelønn, Acer tegmentosum appeared first on Moseplassen.

Bær altså!
Det er noe av det enkleste å dyrke, og gir så mye glede!

Stikkelsbær, Ribes uva-crispa, er kanskje ikke den første busken folk tenker på når de skal drømme om velsmakende hagegleder, men, da har du ikke smakt de søte sortene! For ja, det finnes masse ulike stikkelsbærsorter.

I denne bloggposten viser jeg deg hvordan du dyrker stikkelsbær, snakker om navnsorter, og gir oppskrifter :D

Hvordan dyrke stikkelsbær:

Stikkelsbær er igrunnen veldig grei å ha med å gjøre. Du får størst, flest og søtest bær om du planter busken din i full sol, og gir den gjødsel hver vår. De må vannes til de får etablert seg (altså minst ett år etter planting), og de må som alt annet få vann i tørkeperioder. Og utover det krever de fint lite.

De ulike navnsortene har noe ulik herdighet, men mange av de vanlige takler H6. (Her finner du ut hvilken herdighetssone hagen din har). Det vil si at svært mange kan dyrke stikkelsbær!

Det er lurt å beskjære stikkelsbær (og rips og solbær) årlig. Hvert år tar du ut de eldste grenene slik at ingen grener blir eldre enn fem år. Dermed har du alltid ny ferskt vekst, og friske velbærende grener. Når du beskjærer så klipper du av grenen helt inne ved basen, og du kan med fordel fjerner de nederste grenene uansett alder så den får luft rundt føttene. I følge “boka” skal stikkelsbær, rips og solbær beskjæres på våren. Men, jeg har vokst opp med at de beskjæres sensommers når buskene plukkes, og jeg har snakket med fagfolk som ikke ser noe problem med å gjøre det slik. Det viktigste er AT du beskjærer, ikke når.

Og ja. Du kan forme stikkelsbærbusken ganske drastisk! Starter du når den er ung så kan den stammes opp eller espaljeres mot et gjerde. Finfint om du vil ha stikkelsbær på en balkong eller i en mikrohage. Jeg har oppstammet stikkelsbærbusk, den ble kjøpt slik på Hageland Skajem tidligere i år.

Kan jeg dyrke stikkelsbær i krukke?
Ja. De trives naturligvis best i bakken, men har man ikke bed så er jo jeg av den oppfattning at du kan ha nesten hvasomhelst i krukke, om du passer på tre ting:
– Planten må være minst en herdighetssone tøffere enn hagen din (og takle vind).
– Planten må stå i en romslig krukke med god drenering.
– Og, du må gidde å vanne og gjødsle gjennom hele sesongen.

Navnsorter av stikkelsbær: 

Det finnes svært mange navnsorter av stikkelsbær. Med fargespill fra de nesten hvite via gule, grønne og over mot ulike toner av rosa og rød. Formen kan også variere, og mengde pels (hår). De har også ulik mengde torner på grenene.

Jeg har et eksemlar av ‘Hinnonmaki Rød’. Den har som dere kan se av bildene røde bær, som er riktig søte og fine på smak. Herdighet er H6, og den er melduggresistent.

Andre navnsorter som kan være mulig å skaffe i Norge er ‘Hinnonmaki Ketalinen’ (‘Hinnonmaki gul’), ‘Hönings Früheste’, ‘Invicta’, ‘Martlet’, ‘Mucurines’, ‘Pax’, ‘Scania’, ‘Tatjana’, ‘Whinham’s Industry’, ‘Whitesmith’ og ‘Xenia’.

Du finner beskrivelser av disse og andre stikkelsbærsorter hos:
– Store norske leksikon
– Sagaplant
– Plantearven

Jostabær (solstikk)
Solbær, rips og stikkelsbær er i nær slekt. En kreativ gartner krysset engang solbær med stikkelsbær, og fikk hybriden jostabær (Ribes × nidigrolaria). Disse er ikke vanlige i salg lengre, men skal visst være gode på smak.

Sykdom og skadedyr:

Noen plages med at stikkelsbærbuskene får meldugg. Dette er heldigvis sortsavhengig. Så om du har en gammel busk som ofte blir angrepet av meldugg så ville jeg først ha prøvd å flytte den, og om busken er like plaget året etter så ville jeg ha kvittet meg med busken og kjøpt en av de nye navnsortene. Ja, så pragmatisk er jeg faktisk. Planter som ikke oppfører seg byttes ut, heller det enn å irriteres eller løpe rundt med remedier..!

Det er ikke bare vi mennesker som liker stikkelsbær, de kan også bli angrepet av skadedyr som vil spise på bladene dens. Mitt beste råd der er å spyle av alle larvene med vannslangen, og følge med ut sesongen og spyle om de skulle dukke opp igjen. Dersom angrepet skjer på høsten så må du ta høyde for at noen larver har greid komme til stadiet hvor de går i bakken for forpupping, så da må du følge med på våren også.

Oppskrifter:

Så skal det jo spises! Selv spiser jeg de bare rett av busken. Men, jeg har lett opp noen oppskrifter hvor stikkelsbær er sentral. Har du laget noe godt med stikkelsbær så del gjerne i kommentarfeltet!

Pst: Bruker du bærne til sylt og saft så kan det være en fordel at de ikke er helt modne (da blir syltetøyet stivere). Juster gjerne sukkermengde i oppskrift etter hvor søte bær du har og hva du foretrekker selv.

Pst2: Tips for å rense stikkelsbær er å fryse bærne, og så ha de i ett putevar ol og massere gjengen til du får skrubbet av hamsene. Aner ikke om det funker, men ser flere anbefaler.

• Stikkelsbærsyltetøy hos Trines matblogg
• Stikkelsbærsyltetøy med lime, hos Mat og plantegleder
• Stikkelsbær-chutney hos Villnisshagen
• Stikkelsbær-chutney hos Jacobs.
• Stikkelsbærsaft med lime, hos Hver gang vi spiser
• Sommercoctail med gin og stikkelsbær, hos Samvirke.dk
• Stikkelsbær-yougurt-is hos melk.no
• Stikkelsbærfløteis, hos Louis Bernaisen
• Stikkelsbærkake hos Det søte liv
• Stikkelsbærterte hos Dagbladet
• Stikkelsbær pavlova hos Godt.no
• Stikkelsbær-clafoutis hos DN.no (ovnsbakt dessert)

Til sist ett tips som er så enkelt at det ikke er en oppskrift: Rens stikkelsbær, frys de, og bruk som isbiter i glass. Du kan faktisk også fryse de veldig lett og servere de som små mini-saftiser også, da er det best med bær som ikke har tykt skall.

Mmm, sommerglede!

The post Stikkelsebær, bedre enn du tror! appeared first on Moseplassen.