Om du vil ha en hortensia som er enkel å lykkes med, og som er vakker, ja da synes jeg du skal vurdere syrinhortensia. Den (og vierhortensiaen) er mye tøffere og greiere enn hagehortensia, og absolutt en busk jeg anbefaler!

Syrinhortensia, Hydrangea paniculata, er herdig til H5, og om den skulle fryse tilbake så gjør ikke det noe for den blomstrer på årets gren. (Her kan du finne ut hvilken herdighetssone du bor i, H5 er tøft nok til at det kan passe for svært mange)

Syrinhortensia trives i både sol og halvskygge, og trenger ikke noe spesiell jord, altså ikke surjordsplante. Den trives ikke på tørre plasser, og bør vannes flittig det første året til den har etablert godt rotnett.

Jeg har hatt syrinhortensia i krukke i flere år nå, og det har gått veldig fint hos meg. Om du ønsker å ha den i krukke så husk at krukken bør være stor og godt drenert, og du må være villig til å vanne så den ikke går tørr. Og, husk også at når planter står i krukke så må du minst legge på en herdighetssone på det du egentlig har, så jeg vil ikke anbefale syrinhortensia i krukke i H5, men H4 bør gå.

“Blomstene” på syrinhortensia er hvite, lysegrønnhvite, eller lys rosa. De fleste av de hvite får en rosafarge på høsten. Jeg skriver blomstene i anførselstegn fordi det vi ser som blomster ikke egentlig er blomster, det er høyblader som er der for å gi oppmerksomhet til blomstene som er langt mer unnselige. Det fine med dette er at høybladene holder seg på planten i månedsvis, og det ser derfor ut som om hortensia har veldig lang blomstring.

Syrinhortensia er en busk, og den tåler beskjæring godt og kan formes til ett tre. Om du ønsker oppstammet tre så anbefaler jeg at du kjøper det ferdig stammet opp, tror det er vrient å lykkes med dette fra noe som allerede har buskfaskong.

Om du ønsker å holde den lav så kan den beskjæres, og da bør dette skje på tidig vår. Men verdt å si at denne busken ikke er som rips ol, du må ikke beskjære, den får neppe mer blomster av det.

Blomstene er populære blant humler. Jeg ser ikke så mange humler på ‘Vanilla Fraise’ og ‘Limelight’, for der er det nesten ikke faktiske blomster, mest høyblader. Mens på ‘Pinky Winky’ og ‘Grandiflora’ så flokker de seg om. Og jeg går ut i fra at det samme gjelder på den rene arten.

Om du nå føler deg fristet så ta turen til ditt hagesenter og spør om de har syrinhortensia inne fortsatt. Dette er helt standard vare og bør være noe de har, men det kan hende de er utsolgt nå så du må vente til våren. Det kan også hende du har flaks og den har kommet på salg, jeg får en oppstammet Pinky Winky inn på tirsdag som en venn handlet for meg på salg, elsker sånt :D

Flere bloggposter om hortensia:
– Fantastiske ‘Vanilla Fraise’ (det er ikke det at den er bedre enn alt annet altså, det er bare det at det er den som har vært mest fotogen hos meg før)
– Tidligere bloggpost om syrinhortensia, har andre bilder
– Vierhortensia, også tøff og verdt å vurdere

The post Syrinhortensia, anbefales! appeared first on Moseplassen.

Denne skjønnheten dukket opp på min svingerinnes balkong forrige helg, og jeg ble slått helt overende!
SE så flott da!

Og ikke nok med at duftlilje er vakker, på kvelden slipper den løs den skjønneste duft :)

Planten blir en meter høy, med lange stive blader og hvite blomster på lange stilker. Den blomstrer på høsten, og er helt avhengig av varm og solrik plassering for å rekke å blomstre.

Duftlilje er en løkblomst. Den er dessverre ikke vinterherdig så den må stå frostfritt om vinteren, (spa opp, eller plan i krukke og løft hele krukken inn). Jeg veit ikke hvor enkel den er å lykkes med, men en så stor skjønnhet er det da jammen verdt å prøve, eller hva?

Anskaffelser av duftlilje skjer på våren. Da selges den i løkplakker samtidig som georginer ol. Så se etter den på ett hagesenter om et halvår, det skal i alle fall jeg :)

Plantens vitenskaplige navn er nugle rotete. Vitenskapen er nå enige om at det er en gladiol (Gladiolus), men jeg har funnet tre artsnavn og jeg tror murielae er det mest korrekte, men den kalles altså også  acidanthera og callianthus..  Og før det ble den kalt Acidanthera bicolor…  På svensk heter den doftlilja og på dansk sortøye.

Men, uansett hva den heter så er den er vakker, eller hva? 

The post Duftlilje, Gladiolus murielae. (Jøss, kan gladioler se sånn ut?) appeared first on Moseplassen.

Om du liker dype varme gultoner så er breinøkketunge et skikkelig funn. Dette er en tøffing som kan vokse i praktisk talt alle norske hager (herdig H7). Og med brednøkketunge i hagen så har du en blomst som slettes ikke skammer seg for å være til!

Breinøkketunge, Ligularia dentata, (ser ut til at den også kalles stornøkketunge) blir 100-120 cm høy. Den vil etterhvert danne ganske store kraftige tuer som gjør at den er spesielt godt egnet i store bed og som enkeltstående. Liker seg best i halvskygge og liker ikke å tørke ut. Det er vel dens eneste ulempe, den krever fuktig jord (eller hageeier som vanner).

I august-september overstrømmes breinøkkeltunge av store blomster som står i klaser, og de pollinerende insektene eeeelsker den! Det var ingen sak å få fotografert blomster med humle på, for å si det sånn…

Jeg digger blomster som gjør mye ut av seg sent i sesongen, og det gjør virkelig denne. Kjørte forbi Slottsparken før i dag, og er ganske sikker på at det står et stort parti av breinøkketunge på hjørnet mot Litteraturhuset. Så, er den bra nok for Kongen og humla, så er den kanskje bra nok for deg også? ;)

Om du vil se flere bloggposter om andre høsthagegleder så klikker du her: 

SaveSave

The post Breinøkketunge, flammende flott, fantatisk tøff, og insektsfavoritt! appeared first on Moseplassen.

Veit du at store flotte tulipaner er ment som engangsblomster?
De kan komme igjen, men da er de oftest mindre og færre, og etterhvert dør de ut.

Men, fortvil ikke! Det finnes flinke tulipaner også, tulipaner som blomstrer like fint fra år til år.

Løsningen er rett og slett å kjøpe tulipaner som ikke har blitt tuklet med. Som er slik naturen har laget de, ikke slik gartnere over årevis har krysset frem. For i jakten på de største og mest prangende blomstene så har de kultiverte tulipanene mistet noen gode egenskaper.

Disse opprinnelige tulipanene kalles botaniske tulipaner. De kommer altså mye lettere igjen. De er stort sett lavere, og blomstene er mindre, og noen av de botaniske tulipanene får flere blomster pr løk . Og, de er nyttigere for de pollinerende insektene :)

Hvilken tulipaner er botaniske tulipaner?
Dessverre er det sjeldent det står “botanisk tulipan” utenpå pakken så det krever litt detektering, men du kan se etter følgende ting:
– Navnet. Alle i denne bloggposten er botaniske tulipaner, så kjenner du igjen hele eller deler av navnene herifra, så er du i mål
– Størrelse. Er de veldig lave og har liten løk så er det sannsynlig (men ikke garantert) at det er en botanisk tulipan.
– Se i beskrivelsen bakpå pakken, av og til står det der om det er en botanical, botanisk eller species tulipan.

Hvordan få botaniske tulipaner til å trives så de formerer seg!
Tulipaner er som de fleste løkblomster, de er ikke så glade i å stå våte. Så godt drenert jord er et must. De vil også ha godt med sol, men husk at de trenger solen på våren, så det går fint å plante de steder i hagen hvor det er skygge fra løvfellende busker og trær da disse jo ikke skygger så tidlig på året.

Litt gjødsel hver vår er en suksess, og så er det viktig at bladene får visne tilbake av seg selv slik at løken får opplagsnæring. Ellers er det ikke mye å styre med!

En ting til er jo greit å vite: Tulipanene vil få frø, og du kan nå velge. Vil du at løken skal bli større og sette sideløker så kniper du frøene av. Vil du at planten skal lage frø og formere seg slik (tar noen år og fordrer at småspirene får stå i fred), så kan du la den få lage frø.

Hvor kjøpe botaniske tulipaner?
Det er jo det som er så snedig! Alle som har litt utvalg av løk, har botaniske tulipaner. Du bare ser de ikke for de blir gjerne visuelt utkonkurrert i hyllene av sine prangende slektninger. Men let og du skal finne , både i hagesentre, store blomsterbutikker og i nettbutikker :)

Om du vil handle på nett så kan jeg jo minne på at jeg har et betalt samarbeide med Hageglede.no nå. Les om mine løkfavoritter i dette innlegget, der finner du bla tips på nettopp botaniske tulipaner, som Hageglede har fint utvalg av :)

The post Disse tulipanene kommer igjen år etter år: appeared first on Moseplassen.

Jeg har noen lilla pasjonsblomstrer bortover rekkverket foran sofagruppa, og oboy, det der var virkelig ett av de beste valgene jeg har gjort i år! Det gir meg et vakkert blomstrende slør uten å tette igjen.

Pasjonsblomstene (det finnes flere ulike arter) er klatreplanter, med store intrikate blomster. De jeg har på rekkverket heter Passiflora × violacea, og har lilla blomster og lilla knopper og mørkt bladverk.

Jeg er glad i å bruke pasjonsblomster i hagen av fem grunner:
– Vakre blomster
– Flotte store knopper som bidrar med dekorfaktor, spesielt denne, den har tydelig lilla knopper
– Pent bladverk
– Planten vokser masse, men på en ganske sivilisert måte.
– Den er vakker gjennom hele sesongen og blomstrer helt til første frostnatt (og da må den inn). Dette kan sikkert variere på artene da, men de jeg har hatt før  (veit ikke navn) har i alle fall vært fine lenge. Passiflora × violacea er ny av året, så her blir det spennende å se.

Og ja. Pasjonsblomsten har også en ulemper.
Den er ikke tøff nok til å overvintre ute her i Oslo.

Hvordan overvintre pasjonsblomst:
Jeg klipper den først ned. Her foretrekker jeg å være litt hardhendt, og klipper grenene ned til de er mellom 10 og 50 cm. Jeg ser ingen hensikt ved å beholde mer av grenene, den vokser så ivrig at det er bedre å la den få forynge seg.
Jeg spar så pasjonsblomsten ut av krukken den står i ute (den er for stor til å ta inn) og setter i en romslig plastpotte. Og så flytter planten inn på et kaldt rom. I gamlehuset bodde pasjonsblomstene i et uoppvarmet rom i 2. etg, i år skal de få flytte til kjelleren til en venn.

Forme
Vil du ha et fint resultat så må planten gjetes litt. Jeg slurvet litt med dette i sommer. Men, ideelt sett så titter jeg over mine en gang i måneden (litt oftere i starten) og danderer grenene. Er det ikke noe de kan festes til så binder jeg de fast. Men dette er jo ikke noe spesielt, dette gjør jeg (bør jeg gjøre) med alle klatreplanter.

Skaffe seg:
Pasjonsblomst selges både som frø og som ferdige planter. Den er trolig også enkel å stiklingsformere. Plantene kan være ganske dyre om du kjøper de store eksemplar, men som sagt så vokser pasjonsblomster ganske flittig, så om du gir den ett år, kanskje to, med godt stell så har den fort vokst fra liten billigpotte til praktplante.

Funfact: Mange som besøker meg (både her og i gamlehagen) tror pasjonsblomstene mine er klematis. Det sier vel litt om hvor uvanlig folk synes det er å ha den voksende fritt som klatrer slik.

Er du pasjonsblomstfan du også, eller introduserte jeg deg for noe nytt? 

The post Pasjonsblomst, balkongens flotteste klatreplante appeared first on Moseplassen.

Mange planter har noen fantastiske egenskaper ved seg, men er ikke totalt sånn at de føles “verdige” en plass i hagen. Kanskje er de utsatt for å få sykdom, kanskje har det som er fint med de kort sesong, eller kanskje de bare ikke passer inn med alt annet man har.

For meg ble det slik med planten ” vanlig beinved”, (Euonymus europaea, kalles også europabeinved).
Jeg så de første beinvedsfruktene i botanisk hage for mange år siden og ble begeistret. De er rett og slett noe av det vakreste jeg veit om, så unike og spennende!

Men. Når jeg så på beinvedene jeg så i parken så så jeg en stor og uformelig busk, hvor det kun var fruktene som var fine, resten av den var ikke det minste interessant. Så jeg gjorde ikke noen innsats for å spore opp og plante en beinved, selv om jeg hadde lyst på fruktene.

Spol frem noen år, og jeg har nedskalert fra villahage til balkong. Nå må jeg være enda mer selektiv. Men plutselig ble beinveden aktuell alikevell, rett og slett fordi jeg fikk den presentert som et oppstammet tre. Det hele var ganske tilfeldig, jeg var på Vegge gård og hadde utfordret Ida, datter av innehaver, til å foreslå noen trær til meg. Jeg liker å gjøre sånn. På enkelte hagesentere så har de ansatte mye kunnskap å dele om man bare spør, og vips så blir jeg kjent med nye planter. Eller får fjernet gamle fordommer…

For Ida dro frem dette fine lille treet, og jeg bare måpet. Altså, jøss! Her var hele mitt hovedargument mot busken blåst vekk, når den ble stammet opp slik så fikk den jo en fin form, og fruktene kom enda bedre frem. Ida ristet litt på hodet over at jeg mente den var uformelig i vekst, det er nemlig ikke sant selv om de to eksemplarene jeg hadde sett var det.. så, godt jeg hadde vett på å be om hjelp!

Som kjempebonus kommer at “alminnelig beinved” har riktig fine høstfarger. På høsten går den fra grønn til mørkerød og så over i denne nesten selvlysende vakre røde. Så fin! (Jeg tror nok den er ekstra tidlig på høstfargekjøret i år, pga sitt liv i en liten potte frem til den ble plantet nå nylig, så til neste år vil  nok bladene være mer i synk med alle andre her.)

Nå blir det veldig spennende å se hvordan treet vi utvikle seg videre,  jeg håper jeg kan få en bred krone så den vil danne et lite tak. Jeg må nok også være innstilt på å bruke saksa endel på den for å holde den passe høy, men det er altså en forutsetning for å ha busker og trær på små areal, man må være villig til å beskjære.

Herdigheten er på H5, så den skulle ikke ha noe problem med å greie vinteren i krukken i alle fall. Den står som alle andre trær jeg har i en romslig krukke med god drenering, og den får ikke noe spesialbehandling utover det.

Pst: Bærene inneholder giftstoffer og skal ikke spises. Dette er dog ikke noe problem for fuglene, de spiser gjerne bærene, nok en grunn til en anskaffelse i mine øyne :)

Min “alminnelige beinved” står i første gruppe i skogsbalkongen, slik at jeg ser den fra spisebordet ute og gjennom vindu fra stua. Om du vil se mer fra dette området, inkludert vite hva plantene rundt heter, så titt innom dette ganske nye innlegget om skogsbalkongen :)

The post Ohlala, beinved! appeared first on Moseplassen.

I dag leverer jeg en liten hyllest til en av høsthagens store stjerner: Georgina. Hun kalles også dahlia, og er om hun får godt stell en skikkelig praktplante som blomstrer helt til frosten kommer.

Godt stell vil si:
– Solrik og varm vokseplass. Jo mer sol jo mer blomstring. Og så liker hun at det er varmt, så i de kaldere delene av landet må hun bo i en lun krok som gjør det meste av solas varme.
– God drenering, og nok vann. Hun liker ikke å stå våt, og hun liker ikke å tørke ut. Leirjord er ofte for vått om du ikke har god drenering. Krukker kan bli for tørt om du ikke er flink til å vanne.
– Nok mat. Fru Georgine er sulten, sånn på nivå med andre sommerblomster. Gi henne mat og hun gir deg blomster
– Og så bør du fjerne de visne blomstene. Det gir henne lyst til å lage flere
– God vinteroppbevaring. Se punkt nedenfor

Obs snegleeiere:
Georginer er favorittmat for snegler. Rett og slett.

Overvintring:
Georgineknollene tåler ikke å fryse. Så dersom du vil ha georginene over flere år så må du spa opp knollene på høsten og oppbevare de inne. Jeg har laget en grundig bloggpost om hvordan du skal gå frem for å lykkes med oppbevaring av georgineknoller! Du kan vente med å spa de opp til etter første nattefrost.

Jupp. Jeg er fan av georgienene :D
Jeg pleide å ha mange, men har sluttet med de. Når hagen er 46m2 stor så kan man ikke ha alt, og jeg får fint mitt behov for georginer dekket både av minnene, og ikke minst av min mors spektakulære georginebed! Jeg var der ute i dag og tok disse bildene, og fikk (som alltid) med meg en stor favn hjem, så i morgen tenker jeg jeg deler noen bukettbilder på Instagram og Facebook. Husk å følge meg der :)

PS: Som nevnt i går så har jeg kranglete øyne for tiden. Det betyr bla at øynene mine ikke er så samarbeidsvillige når det gjelder å se på en skjerm. Jeg kan holde på litt, men ikke så lenge om gangen, så jeg håper du unnskylder om jeg ikke følger opp like godt på kommentarer ol :)

The post Hyllest til georginer/ dahlia :) appeared first on Moseplassen.

Akkurat nå transformerer villvin mang en kjedelig vegg og gjerde til forykende høstfest. Så, jeg har knipset litt i nærområdet mitt, og tenkte å fortelle deg om de tre vanligste villvinene!

De tre artene:
* Den vanligste: Klatrevillvin, Parthenocissus quinquefolia
* Den som ligner på klatrevillvin men ikke har “sugekopper”: Alminnelig villvin, Parthenocissus vitacea (syn inserta)
* Den som har helt andre blader: Rådhusvillvin, Parthenocissus tricuspidata

Stell og stull:
Villvin er veldig lite kravstor. All villvin kan stå både i sol og skygge, men den får uten tvil flottest farger i sol. Tar det den får av jord og fukt, men vil naturligvis gro mer entusiastisk om den får jevnt med vann og næring, enn om den er på slankekur ;)

Jeg finner ikke igjen busk-og-trær boka mi så jeg har ingen sikre kilder på herdighet, men klatrevillvin er svært så tøff og greier H6-H7 (dvs hos de fleste av dere). De andre er noe mindre tøffe, men nøyaktig hva de tåler veit jeg altså ikke, internett er ikke enig med seg selv.

Villvin er løvfellende. De mister bladene på høsten, og skyter på våren fra gamle grener, eller fra bakken. Kan beskjæres når det passer deg best, rett og slett.

Advarsel:
Klatrevillvin og rådhusvillvin har begge imponerende klatreevner. De har klatretråder som kan når de møter fast underlag utvikle noe jeg i mangel av bedre ord vil kalle sugekopper. Disse gjør at planten sitter dønn fast direkte på husveggen. Alminnelig villvin mangler disse.

Det høres jo flott ut med gode klatreegenskaper og planter som kan feste seg selv, ikke sant? Vel. det er også potensielt problematisk. For når villvinen borer seg inn i underlaget for å få feste, så medfører det også potensielt skade på overflaten. Spesielt panel, men også mur kan lide under dette, fordi det fører fukt og frostspreng inn i kledningen.

I tillegg så er villvin en så ivrig klatrer at den gjerne sender grener under panelet, og inn i veggen, og disse grenene presser seg så ut på de minst passende steder.

Så: Ikke la villvin klatre direkte mot en vegg! Vil du den skal dekorere ett hus så la den klatre på et espalie som du holder i god klaring til veggen. Eller la den klatre på et gjerde, eller over en pergola, eller mot fjell, eller opp i ett tre :)

BILDERAS:
Rådhusvillvin først:

For meg ser det ut til at (iallefall i starten) har rådhusvillvin en lysere rødfarge enn hva klatrevillvin får. Spesielt på huset nedenfor (uranienborghjemmet), er fargen helt magisk vakker rosa!

Klatrevillvin:

The post Villvin! Stell og anbefalinger, og anti-anbefalinger… appeared first on Moseplassen.

Se for en skatt jeg fant i Marias hage, en julerose i blomst. Eller, fant og fant, hehe, jeg visste godt den var der for den var grundig omtalt i chat før jeg dro ned, men allikevel… Det føltes som et funn når jeg tittet ut vindu og den tittet tilbake. En blomst, i blomst, i januar!

Denne lille luringen står og strutter i en krukke på en terrasse i Horten. Horten er litt mildere enn Oslo, men det er definitivt vinter, og julerosen burde egentlig sove, men den var SÅ fornøyd med å få stå på kremplass i krukke ved kjøkkenvinduet at den bestemte seg for å spre litt glede som takk.

Takk takk til deg søte julerose sier nå jeg :D 

Pst: Ingen grunn til bekymring, juleroser tåler frost :) Er vi heldig så beholder den knopper og blomster gjennom vinteren slik at den kan nytes i eventuelle milde perioder og står klar når solen slipper til. Om ikke så er det værste som kan skje at den ikke gidder å blomstre til våren. Og det er da helt ok bytte når den blomstrer nå.

Om du ikke visste at julerose er en god staude så anbefaler jeg denne bloggposten, der kan du bla lære at den er herdig til H5!

The post Vinterhageblomsten julerose :) appeared first on Moseplassen.

Noen planter bare VIL leve!
Naturligvis blir jeg sjarmert av sånt :D

Dette er egentlig en gren med nyper som jeg kjøpte inn på blomsterengrosmarkedet for å ha som julepynt. Den ble satt i en stor gulvvase, med vann (mest for å holde vekta og litt for å kanskje unngå at nypene tørket), og der sto den da en god stund før jeg ved en tilfeldighet kom på å titte ned i vasen, og så røtter!

Jaha tenkte jeg, det var interessant, og så tenkte jeg ikke så mye mer over den saken. Når julen var over klippet jeg av nypene og la de til lagring, og så skulle jeg kaste “pinnen”, men det snødde eller noe sånn så jeg gadd ikke gå ut akkurat da, og dyttet vasen med pinnen i inn i en krok bak noen store planter.

Og så en dag vannet jeg planter, og slang et blikk inn i husets mørkeste krok, og hva så jeg der, jo det var ett skudd på pinnen! Altså blader. Jeg knipset et bilde og sendte til hagevenn Maria, og spurte om hun hadde plass til og lyst på en trassig skapning i hagen sin, noe hun sa pent ja til. Og så planla jeg å plante den opp og sette den litt lysere, men det ble jo med planene….

Og så spoler vi frem en måned eller noe sånn, og har futt til å orge, og får bruk for gulvvasen til lange grener og trekker den fren, og hva åpenbarer seg, jo en hel diger rose”busk”! Med KNOPPER! Ja, de er pittesmå og jeg tviler på at det blir blomster, men nå er den da løftet frem i solen, og fått nytt vann (og ny mindre vase for de store vasene er alle opptatt).

Så blir det spennende å se hva som skjer fremover. På ett tidspunkt får jeg vel pottet den opp, forhåpentligvis overlever den frem til våren, og da tenker jeg den vil bli en riktig diger rosebusk med søt om enn litt småkjedelig blomstring og om vi er heldige noen bedårende små mørke nyper. Uansett, med en slik trassighet så fortjener den en sjanse, og en plass både i solen og i rampelyset ;)

The post Rosen som ikke ville dø..! appeared first on Moseplassen.

Georginene kan være de flotteste blomstermaskiner!
De krever mye sol, og de må inn om vinteren, men belønner deg med kontinuerlig blomstring fra midt på sommeren og helt til frost.

Jeg har blogget mye om georginer (dahlia) oppigjennom. Det er jo umulig å ikke elske variasjonen og entusiasmen, så nå håper jeg å smitte deg med litt georginedilla også ;)

.

Slik kommer du i gang (og avslutter)
*** Hvordan og når plante georgineknoller
*** Hvordan overvintre georgineknoller

.

Stell:
Georginer vil ha endel sol, jo mer sol jo mer blomstring. Den vil også ha jevn tilgang på vann og næring. Så, min erfaring er at om du vil ha den i krukke så bør du velge en stor krukke, ellers blir det styrete med vanningen. Også må du knipe vekk gamle blomster for at den skal fortsette å blomstre. Utover det så finnes den ikke sær.

Men, det er greit å vite at georginer er favorittmat for snegler. Så har du mye snegler så må georginene opp i krukker og settes der sneglene ikke vandrer.

Hvor kjøpe:
Georginer selges som knoll, frø eller plante. Det er veldig greie å så, men det er litt sent nå. Knoll derimot er absolutt perfekt å kjøpe nå og plante i løpet av april-mai. Du finner georgineknoller alle steder det selges planter for hagen, så denne er enkel å fange! Plantene kommer til salgs på forsommeren, de er som oftest mer å anse som en bruk og kast da de ofte ikke rekker å danne knoller.

Pst (Reklame):
Jeg har et samarbeide med Hageglede gående. De har det jeg tror er norges største utvalg av georgineknoller, 129 slag! Bruk rabattkoden Moseplassen så får du 20% avslag på knoll, løk barrøtter og frø!

Det er mange grunner til å elske georginer. For meg er det variasjonen og entusiasmen og de fascinerende perfekte men allikevel varierte blomsterhodene. Og ikke minst det at jeg tenker på moren min når jeg ser på de da :) Jeg kjøpte nylig 16 nye slag til henne for det lange bedet du ser øverst i posten, hyggelig å dele en dille!

De georginegale har det godt! 

The post Alt om georginer / dahlia! appeared first on Moseplassen.

Jeg har en ekstra forkjærligghet for de uvanlige utgavene av de vanlige blomstene. Alle har hørt om blåveis, noen av dere veit blåveis kan være blå, lilla, rosa og hvit. Men visste du at den også kunne være fylt? Eller at det finnes mange ulike arter av blåveis?

Vår vanlige blåveis sitt fulle navn er Hepatica nobilis. Men, det finnes altså andre arter av blåveis og en av disse er ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica. Den har ett litt annet bladverk, og betydelig større blomster. Bortsett fra størrelsen så ser blomstene på ungarsk blåveis vanligvis omtrent ut som sin norske navnbror gjør i naturlig form, men det finnes altså spesielle navnsorter, og Hepatica transsilvanica ‘Elison Spence’ er en slik.

‘Elison Spence’ har store flotte blå kronblader, med en haug smale artige små «kronblader» i midten. Den fremstår som fylt, men i realiteten er de innerst «kronbladene» omformede pollenholdere og arr, (altså kjønnsorgan). Denne formen kommer med alder/etablering, så om du har kjøpt en Elison Spence og den ser ordinær ut så kan det lønne seg å gi den litt tid før du blir skuffet.

Funfact:I følge Rare Plants er både ‘Connie Greenfield’ og ‘Konnie Grenfield’ egentlig ‘Elison Spence’. Navnfeil oppsto for mange år siden etter en misforståelse med merkingen.

Ungarsk blåveis trives best i lett skygge, men kan takle både full sol og full skygge. Den har ikke noe spesielle ønsker om kalk, vanlig hagejord er bra.  Den er ikke glad i å tørke ut, men liker heller ikke å bli stående i søkkvåt jord. Ungarsk blåveis har herdighet på H7, men obs: det hender navnsorter er mindre herdige enn de er i naturlig form så jeg kan ikke garantere H7 på Eliot Spence.

Så lurer du sikkert på hvor kjøpe den, og der må jeg nok skuffe deg. Jeg har ikke funnet noen som har den til salgs pr nå. Beste tips er å følge med på plantemarkedene som drives i regi av hagelag ol. Jeg veit det vokser noen rundt om i norske hager og det går an å håpe noen deler av sin og selger på ett slikt. Men, nå veit du i alle fall hva du står med i hånda om du en gang får tilbud om å kjøpe en ‘Elison Spence’!

Planten er fotografert hos Maria
Takk til facebookgruppen «Stauder for viderekommende» for hjelp med identifiseringen!

Les gjerne også:

Blåveis! Slik vil den ha det i hagen

Denne bloggposten Fylt blåveis – Hepatica transsilvanica ‘Elison Spence’ ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Jeg digger å dyrke tomater! Det er ikke det enkleste å lykkes med, men med gode valg så kan det bli gode tomater :)
– og jeg deler naturligvis rådene:

Velg rett tomatplante!

Tomater trenger sol og varme for å modnes, og jo større tomater jo bedre forhold vil de ha. Så: Om du ikke har drivhus, velg cherrytomater! Gjerne noen som er kjent for å ha rask kultiveringstid, det betyr at de modnes raskere.

I tillegg så er det faktisk ganske stort utvalg av navnsorter av tomater, som har ulik smak, form og farge. Mye spennende å bli kjent med som ikke bare er «rød tomat».

Velg rett plassering!

Som sagt, tomater er varmekjære. Drivhus er jo ideelt, men for store deler av landet så går det fint å dyrke tomater utenfor drivhus også. Gi de så mye sol som du kan, og en lun plassering gjerne mot en sydvent vegg. Dette betyr naturligvis ikke at du kun kan dyrke tomater om du har masse sol, men de modnes raskere jo mer sol de har, og må du velge så er det bedre med sol på formiddag og skygge på ettermiddag enn motsatt.

Plant tomatene smart

Tomater liker jevne forhold, og jo større bolig jo enklere. Plantekasser av en skikkelig størrelse er genialt. De kan godt stå i krukker, men jeg anbefaler da minimum 20 liters krukke pr tomatplante (du kan ha mindre for ampeltomater og andre småttiser). Et godt budgetttips for tomatplanting er forresten å bruke 20liters murerbøtter som du borrer hull fem cm opp på siden av, så har du leka i bunn og en duk, og vips har du et lite vannmagasin.

Og pst: Ikke plant tomatplantene i terracottakrukker! De tørker rekordfort ut, og som Gro (I Gros hage Gro) så fint sa det før i dag (litt omformet): » Ja, det ser i teorien fint ut med tomatplanter i terrakotta, men erfaringen min ble altså at det er penere med frodige planter i svart plastbøtte enn pjuske planter i terracotta.»

Når du planter tomatplantene så kan du med fordel sette planten dypere enn den står i potten. Den vil da danne røtter opp langs stammen og få større rotnett, og bli en kraftigere flinkere plante.

Husk vann

Skal du dyrke tomater så må du vanne. Mye og jevnlig. Men samtidig skal de helst ikke ha altfor mye vann. Står de jevnt fuktige så vil de ikke utvikle like god smak, og de blir litt mer utsatt for sykdom. Men for folk flest så er det ikke egentlig et problem at tomatene blir vannet for mye, det er tvert i mot det motsatte, så ikke bekymre deg så mye for det ;)

Gi tomatene mat!

Tomater er sultne. De liker å stå i næringsrik jord hvor de har jevn tilgang på mat, så om du kjøper jord bland også inn litt døde og grønne blader og annen kompost fra hagen, og sørg for at jorda holder seg næringsrik gjennom sesongen. Nå finnes det massevis av gode råd om allskens spesialgreier man skal gjødsle tomater med. Og det stemmer sikkert at det gir bedre resultat, men personlig sverger jeg til å holde ting enkelt da livet er for kort til å være perfeksjonist på alt mulig. Hos meg får alle planter det samme. Jeg starter ut med torvfri jord, blander inn kompost, og godt med Randesunds gule og grønne sekk. Ferdig. Lykkelig meg, lykkelige planter :)

Løpende stell av tomatplantene

Tomater må bindes opp (feks slik), og tyves sideskudd, og toppes så de ikke blir for store. Klikk på lenkene så kan du lese mer om det.

Men aller aller viktigst for å lykkes med tomater? IKKE PLANT DE UT FOR TIDLIG!

Tomater liker seg varmt. Og det hjelper ikke at det er varmt på dagen, det viktigste er hvor varmt det er på det kaldeste på natten..  Tomater vil ha mer enn ti grader. Dersom tomater opplever mindre enn ti grader så kan de bli riktig så furtne. Og furtne planter vil du unngå for de vokser ikke og blir lett syke.

.

Årets tomater:
Jeg skal naturligvis ha tomater i år. De er en hjørnesten i min nye balkong-kjøkkenhage. Og for å gjøre det enklere for meg selv  å faktisk få navnet tomater jeg tar bilder av så har jeg nå laget liste over de sånn at jeg veit hva jeg hadde når merkelappene forsvinner… hehe. Alle mine tomater har vokst opp hos Corine (hun jeg pleier å handle av på Hagemessen). Fire skal stå i en plantekasse langs husveggen, to skal bo i minidrivhuset mitt, og de to ampelplantene skal få bo sammen i en krukke. Det blir nok litt trangt i den plantekassen. Men jeg vil heller ha mange slag enn få store planter, så jeg kommer til å knipe de flittig så alle får sol og ingen får breie seg.  Og ja, alle mine tomater er små. Så de faktisk modnes, og fordi de da kan puttes solvarme som smågodt rett i munnen :)
* Red Profusion. Rød rund, 40 cm lang. Ampel
* Tumbling Tom Yellow. Gul, rund, 30 cm lang, 15g. Ampel
* Balconi Yellow. Gul, rund, 25 cmhøy 10-15 g Italia. Balkongbusk (så lav mao)
* Velvet Yellow. Gul, rund, 10g. Coctail. Hvithårete bladverk!
* Dekovinka. Brunlilla, rund, 20g Ukraina. Coctail
* Orange Sweet Cherry. Orange, rund, 15 g. Coctail
* Green Zebra Mini. Lys grøn/iransje m/grønne striper. 30g Coctail
* Chokolate Cherry. Fiolettbrun, rund. 15g. Coctail

Pst: Vil du ha skikkelig detaljert tomatdyrkeinformasjon? Da skal du gå over på Tomatprat, hun er ekspert. Jeg er sånn pragmatisk «dette blir bra og er godt nok dyrker» ;)

Denne bloggposten Slik lykkes du med tomatene: ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Jeg har en sterk fascinasjon over de gamle «ekte» tulipanene. Disse som er slik tulipaner er ment å være fra naturens side. De kalles gjerne botaniske tulipaner, og er mindre i blomst, lavere, kommer tidligere og åpner og lukker seg med solen. Viktigste forskjellen er dog at de kommer igjen fra år til år, og sågar kan formere seg om de virkelig trives!

Tulipaner er gjennom flere hundre år kultivert frem for å lage det vi i dag ser på som vanlige tulipaner. De er jo flotte de, men med mindre man styrer masse med å grave de opp så varer de stort sett bare en sesong eller to. Jeg liker begge tulipantypene, men er altså ekstra begeistret for de botaniske fordi de ordner seg selv, og fordi de kjennes så levende.

Jeg har flere slag botaniske tulipaner i krukker i vinter, og de mest vellykkede er uten tvil min gamle favoritt Tulipa turkestanica, og dens til forveksling like fetter Tulipa polychroma. Jeg har aldri prøvd polychroma så jeg var veldig spent på hvordan den egentlig så ut. Den var nemlig veldig lik turkestanica i bilder og beskrivelse.

Nå står de i hver sin krukke på skyggebalkongen (skogbrynet) og de er hver sine stjerner! Polychroma er er mer kompakt enn turkestanica, med littebitt større, rundere og hvitere blomster. Den største forskjellen er dog høyden. Hos meg er polychroma halv høyde av turkestanica!

En annen forskjell er at polychroma har riktig god duft. Det kjenner jeg ikke av turkestanicaen. Jeg må rett nok stikke nesa nedi blomsten for å kjenne den, men rund fin og søt, og om det var ganske mange av den så tenker jeg at jeg ville kjent duften uten å bøye meg ned.

Så er jo spørsmålet: hvilken av disse to botaniske tulipanene er finest?
Det tror jeg er en ren smakssak. For meg blir det turkestanica fordi jeg liker den høye elegansen, og jeg liker faktisk også at den er litt mindre hvit. Men begge er hjertlig velkommen i hagen min :)

Løk i krukker:
Stusser du nå litt på at jeg har tulipan i krukker og lurer på hvordan lykkes med det? Jeg skrev en bloggpost på krukker og løk i fjor (reklame), som en del av samarbeidet med Hageglede. Hageglede har forresten salg nå, sånn om du skulle trenge noen georgineløker eller annet godt for sommeren. Og ja, så kommer det en oppsumering om en par uker på hvordan løken greide seg i de ulike forholdene den fikk hos meg. Det var naturligvis ikke alt som var like suksessfylt.

Slik planter jeg løk i krukker (Bonus: samplantingsfavoritter)

Denne bloggposten Balkongens fineste botaniske tulipaner! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Visste du at ranunkler tåler litt frost? Dersom de er godt herdet så takler de fint både kalde netter og snødryss, og dermed er ranunklene perfekte i krukker på våren :)

Jeg anbefaler ikke å plante ut “vanlige” sommerblomster før nattetemperaturen er minimum fem varmegrader, helst ti. Men ranunkler tåler faktisk noen  minusgrader, og jeg vil derfor anbefale ranunkel enten dere er så heldig som meg som jo praktisk talt har sommer, eller dere fortsatt får vinteren på besøk på nettene. (Du finner flere blomster som tåler frost her.)

Et lite obs: Ranunklene er en vårblomst. Du kan ikke forvente at de skal blomstre hele sommeren. Hvor lenge de holder vil jo avhenge av kvaliteten på planta, stell og hvor varmt det blir. Mine har blomstret siden starten av april og jeg er fornøyd om de holder på til midten av juni. Jeg har erteblomstplanter som skal settes i de krukkene så snart jeg får tid, så skal ranunklene og erteblomstene altså sameksistere en stund før erteblomstene tar over.

Ranunklene har jeg tenkt å la stå så lenge de er fine, når de blir stygge kaster jeg de, det er mulig å overvintre ranunkelknollene inne, men det er komplisert å lykkes med så det dropper jeg.

Hvordan få lengst mulig blomstring på ranunkel:

1. Vanning: Ranunkler liker ikke å tørke ut, men vil heller ikke stå konstant våt. I krukker blir det ikke for vått om du husker drenering i bunn av krukken, så da er det bare å huske å vanne…
2. Romslig krukke. Ja. Altså. Stor krukke er alltid bedre, da blir det jevne forhold og du slipper å vanne hver eneste dag. Kan også plantes i bed naturligvis.
3. Fjern vissne blomster! Dette er et godt triks for de fleste sommerblomster. Ved å knipe av visne blomster så nekter du planten å sette frø, og da bare må den fortsette å lage blomster. Knip av helt nede der stilken starter, så blir det pent også :)
4. Skygge! Når det utover vår og forsommer blir varmt så kan det være et triks å sette ranunklene i skygge, iallfall unngå at de står i en lun krok og solbader. Varme gjør at den blomstrer av raskere.
5. Næringsrik jord/ gjødsel. Ivrige sommerblomster trenger mat skal de orke å jobbe. Så gi de det :)

Er du også ranunkelfan? Isåfall, hva er din favorittfarge?

Denne bloggposten Min favoritt i krukker akkurat NÅ! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Pinseliljer er vakre løkblomster som burde være brukt mer!
De står ofte igjen i gamle overgrodde hager, og er en favoritt blant de som lager offentlige bed. I Oslo sentrum nå er det for eksempel store felt av de :)

Men. Pinseliljene er litt bortglemt og bortvalgt blant den gjengse hageeier. Dessverre. Kanskje kommer det av at mange forbinder pinseliljer og påskeliljer med påske. Eller kanskje det er fordi folk ikke veit hvor fin en blomst det kan være?

Det siste kan jeg da iallefall prøve å gjøre noe med, så her er et bilderas fra bedene i sentrum. Jeg har dessverre ikke navn på noen av disse. Har spurt Bymiljøetaten om å finne frem plantelister så jeg kan dele med dere, men har ikke hørt noe fra de, enda. Så dere får ta dette som ren inspirasjon :)

Pinseliljer og påskeliljer, hva er hva?

Narcisser har vært brukt i hagene i mange år, selv i Norge har vi kilder tilbake til 1600 tallet! Etterhvert utviklet det seg en navnskikk hvor Narcissus pseudonarcissus fikk navnet påskelilje, mens Narcissus poeticus ble hetende pinselilje. Påskeliljene var gule og kom først, pinseliljene hvite og litt mindre i blomst. Så har det kommet til flere andre arter av narcissus etterhvert, og hybrider mellom disse, så nå gir det ikke så mye mening å skille mellom påske og pinseliljer lengre. Egentlig. Men det er da en koselig navnskikk og vi har ikke noen bedre norske navn på de.

Så, ja, det er sikkert noen av de jeg har tatt bilde av som er nærmere å være påskelilje enn pinselilje. Men narcisser er så fremmed for folk flest.

Vil ikke pinseliljene dine blomstre?

Det kan være flere grunner til manglende blomstring. Dersom det bare kommer blader og ingen knopper så er det trolig fordi løkene står for tett. De formerer seg med sideløk, og da kan det bli for mange løk for tett. Løsningen er enkel: grav opp hele tua, og plant så en og en løk igjen. Gjøres best når løkene har visnet endel tilbake, men før bladene forsvinner og du glemmer det ;)

Dersom du derimot får knopper, men disse tørker ut og aldri blomstrer, så kan det være løkene får for lite vann. Du kan naturligvis vanne, men på sikt er nok det lureste å finne et bed hvor det regner mer og eventuelt ikke blir like varmt. Mao er det sjeldent lurt å ha pinseliljer inntil sydvent vegg under takutstikk..

Rådyrene liker ikke pinselilje!

Pinseliljer, påskeliljer og andre narcisser er en av de få blomstene som stort sett får stå i fred for rådyrenes beiting. Du finner flere blomster som rådyra ikke spiser her

Løkblomster rådyrene ikke spiser!

Denne bloggposten Pinselilje, undervurdert løkblomst! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Forrige uke var jeg en tur hjem til foreldrene mine og da måtte jeg jo ut i drivhuset til mor og se på georginene. Faste lesere husker vel at mor hvert år gleder naboene med et 30 meter langt georginebed langs veien, og nå er altså forberedelsene til dette i gang.

Pst: Om du blir inspirert til å handle så ligger det en rabattkode i bunn av posten!

Mor pleier å fordrive sine georginer. Fordriving gjør at georginene kommer raskere i blomst, og så gir fordrivningen plantene beskyttelse mot glupske snegler. Georginene (og de fleste andre planter) er ekstra ømtålige for snegleangrep når de har sine første spirer oppe. Det er da de smaker best, og det er da det er mest katastrofalt med beiting fordi sneglen biter av hele skuddet. Når hun fordriver er det lettere å ha kontroll med sneglene!

Selve pottingen av røttene er ikke komplisert, det er egentlig bare å halvfylle en potte med jord, legge i knollen, og fylle opp jord rundt. Når du fordriver er det nok med en cm jord over øverste del av knollen, når du så planter ut i hagen kan du med fordel plante dypere.

Men, selv om det er enkelt å potte de, så er det stor jobb for det er noen hundre knoller.. Hun pleier forresten å starte noe tidligere enn det ble gjort i år, men det er fortsatt godt innafor å plante georgineknoller, de rekker fint å få fin blomstring fortsatt. Her i Oslo kan vi plante knollene rett ut nå, og det vil jeg tro gjelder store deler av lavtliggende Norge. Jeg pleide å plante mine georginer rett ut, rundomkring nå, når jeg hadde stor hage.

Om du ønsker mer informasjon om hvordan plante georginer så har jeg en grundig guide til det her.

Nakne knoller som venter på å plantes. Mor har tung leirjord, så hun vasker knollene rene for jord, tørker de litt, og setter de i kasser i kjelleren. Du kan lese mer om å vinteroppbevare georgineknollene her. 

De geniale merkelappene! Robuste saker som brukes i mange år. Far skjærer de ut av noe plast som sikkert egentlig var søppel, og så borrer skikkelig hull i. Gjennom hullet fører mor sprengtråd (som ble sanket sammen engang noen i nabolaget sprengte for ørten år siden), og så festes merkelappen i rota om vinteren, stikkes i pottene når den fordrives, og når planta er stor nok fester mor merkelappen på planten. Dermed holder hun orden gjennom hele sesongen, kan kontrolere at merkelappen er rett, og det er overkommelig for andre å hjelpe til uten å lage rot i systemet.

Pst, legg også merke til at alle pottene står på avispapir. Skikkelig tykt lag (de sparer aviser gjennom vinteren). Dette holder både ugress og snegler ute (de som har overvintret under iallfall). Når georginene er klare til utplantning så tar min bror over drivhuset. Han har gresskar der, som han fordriver i sitt eget drivhus og så planter rett i jorda (det er meget god jord under). Da skjærer han bare rett og slett ut i avislaget og planter, og dermed slipper også han ugress, og jordsprut. Flerbruk!

Og nå er det bare å smøre oss med tolmodighet! I juli begynner de å blomstre, og jeg lover å dele bilder med dere også i år, både fra bedene og de mange bukettene jeg lager :)

REKLAME:
Jeg har jo hatt et samarbeide med Hageglede denne våren. Nå er den avtalen egentlig avsluttet, men jeg spurte Hageglede om ikke jeg kunne få gi eventuelle georgine-etternølere et tilbud, og det fikk jeg! Om du bruker rabattkoden MOSE så får du 30% på disse varene. (husk å legge til rabattkoden i handlekurven)

Det er spesielt georginene jeg synes du skal legge merke til, de er det enkelt å lykkes med, og her er noen av mine favoritter blant de:

• Decorative Purple. Ah, den fargen.. krise at jeg overså den, må nok bestilles…
• Decorative pink & white, sjekk de nydelige kantene da :)
• Sincerity. Denne har jeg hatt, SÅ fin!
• Jescot Julie. Åpne blomster er topp, da kommer humlene og sommerfuglene til!
• Biscop of Llandaff Har svært pent mørkerødt, nesten svart, bladverk.
• Happy Single Mix. Humlemat!

Denne bloggposten Georginegalskapen lenge leve! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Jeg har fått grilldilla :)
Å grille grønnsaker og frukt gjør de søtere og mer smaksrike. Det er jo varmebehandlingen som får fram det søte, men røyksmaken gir også en ekstra dimensjon. Virkelig mye bedre enn når de stekes i steikovnen, og enda bedre når man har dyrket grønnsakene selv :D

Du kan lese om den smarte lille grillen min her (betalt innlegg)

Jeg skal skrive om hvordan grille grønnsaker etterhvert, og det blir nok i liten grad den vanlige «legg ting i aliminiumsfolie» grillingen. Jeg er mer tiltrukket av å grille rett på grillen eller en stekeplate/wok. Men i første omgang ville jeg dele hva jeg har tenkt å dyrke, og gjerne få noen tips fra dere på hva dere liker å grille fra kjøkkenhagen :)

Fra kjøkkenhagen til grillen:

Tomater:

Jeg har åtte tomatplanter, en av hvert slag, og gleder meg både til å spise solvarme og grillvarme tomater. Om du er nysgjerrig på hvilken tomater jeg har og hvordan jeg dyrker de så kan du klikke deg over på dette innlegget om å dyrke tomater. Akkurat nå står alle tomatplantene i drivhuset, men etterhvert så skal de fleste skal bo i kasse mot solvarm vegg, og så blir to stående igjen i den varme kuvøsen. (Drivhuset kan du lese om det lille skapdrivhuset her om du vil, betalt innlegg).

Grillingen så langt har vært å bare legge små tomater rett på grillen, da blir de enda søtere og får en skjønn herlig konsistens som kan fungere litt som «saus». Jeg kan sikkert gjøre mer avanserte ting også.. :D

Squash:

Jeg elsker squash! Det er en av de grønnsakene som er overlegent bedre hjemmedyrket, fordi man da kan ta de før de er modne, og fordi man da kan dyrke mye artigere sorter. Jeg har sådd og dyrket frem planter av ‘Custard White’, ‘One Ball’, ‘Long White Bush’ og ‘Golden Zucchini’. Litt bekymra for en par av de, de ser ut som de fikk litt heteslag, men satser på at de kommer seg og lager masse god grillmat til meg! Spesielt Custard White har jeg store forhåpninger til, den skal fylles!

Squashen skal stå i plantekasser. Dersom du vil ha squash så anbefaler jeg å ha det i bed eller store kasser, de kan godt stå i krukker men da må du vanne veldig jevnlig, de drikker mye og liker ikke å tørke ut.

Sukkererter:

Eh, ja, jeg har ikke fått sådd de enda da, men jeg SKAL ha sukkererter. Det er så godt! Jeg liker godt å spise de rå, men grillet blir de enda søtere! Blir nok den vanlige ‘Sugar Snap’, er den jeg har frø til allerede. Sukkererter er også ganske tørste, tørker de ut får de lett meldugg. Så en romslig krukke eller kasse, gjerne rett i bakken eller i pallekarmen.

Husk klatrestativ til sukkerertene, sjekk på pakken din for hvor høye de blir.

Poteter.

Jeg blir jo aldri sjølberga på poteter, men de er morsomme å dyrke også i en liten kjøkkenhage for de kan godt dyrkes i krukke. Var tidlig ute med å skaffe meg settepoteter, la tre slag til driving, og der ligger de fortsatt… De ser ikke spesielt happy ut, og jeg veit ikke helt hva jeg gjør jeg, men jeg får vel plante de og se. Og kanskje kjøpe noen til. Tidsoptimist + dårlig helse + vår er ikke gode kombinasjoner, menmen ;)

Potet er en genial grønnsak fordi den så lett bærer smak av annet, og kan få så flott konsistens. Skjønner meg ikke på de som synes potet er kjedelig!

Gulrøtter:

Jeg hadde gulrot i krukke i fjor, det gikk kjempefint! Og, for de som bryr seg om slikt, gulrot har veldig pent bladverk så den kan faktisk ha prydfaktor selv om alt det gøye egentlig skjer under bakken.

Det blir både vanlige orange, og den spennende lilla gulroten ‘Deep purple. Dyrket i plantekasse.

Vårløk/lufteløk/pipeløk

Magen min takler ikke vanlig løk, men vårløk, pipeløk og luftløk går fint i moderate mengder. Jeg synes de er vanskelige å grille rett på flammen uten at de blir overstekt, men det er mye enklere å lykkes på en stekeplate. Eller bare drysse de finhakket ferske over grillmaten.

Luftløk og pipeløk er nesten et must i en kjøkkenhage for meg, mest av alt fordi de kommer igjen år etter år, av seg selv, og veldig tidlig. Jeg har dessverre ikke fått med meg noen hit, men regner med å lett få bommet til meg noen i en hage i løpet av våren, villige greier dette :)

Vårløk har jeg kjøpt på matbutikken og plantet «bunnene» på, og høster allerede av den. Funket kjempefint!

Rabarbra

Jeg må jo innrømme at jeg primært dyrker rabarbra fordi jeg synes det er en innmari kul plante. Jeg er ikke spesielt glad i å spise den, fordi den i rå form er for syrlig (og pga kranglete tarm så spiser jeg ikke sukker) og jeg liker den ikke varmebehandlet. Men. Jeg veit mange andre liker rabarbra, og jeg har da gjester innom av og til, de skal få den grillet som del av desserter.

Jeg har en flott rabarbrapost her med både dyrketips og oppskrifter, skal fylle på noen grilloppskrifter der i løpet av dagen!

Krydderurter:

I tillegg skal jeg ha raust med urter som kan brukes til grillingen. Hva og hvordan veit jeg ikke helt enda, er i starten på min grillkariere så kom gjerne med tips!

Det var det jeg kommer på. Håper du har tips til enda mer som jeg kan berike kjøkkenhagen med. Eller tips på hvordan du pleier å grille det :D 

Denne bloggposten Disse grønnsakene skal jeg dyrke for å grille! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Om jeg sier tulipan så tenker du mest sannsynlig på de store flotte tulipanene som har blitt de vanlige. De er kultivert frem over mange hundre år til en slags superversjon av seg selv.

Botaniske tulipaner er «opprinnelige» tulipaner, slik tulipaner er i naturen, uten menneskers innblanding. De botaniske er lavere, mindre og i det store og hele mer beskjedne en sine fancy slektninger.

De kultiverte er fantastiske. Men, det er noen gode egenskaper som har gått tapt i kultiveringen, hvorav det viktigste er at de botaniske tulipanene kommer igjen like fine år etter år, og noen ganger formerer seg selv, mens de kultiverte stort sett bare blomstrer skikkelig det første året etter planting.

Og så er det en egenskap som noen nok synes er dum, men som jeg elsker: De botaniske tulipanene går og legger seg om kvelden! Når det blir dårlig vær eller lite sol, da lukker de botaniske tulipanene seg. Fornuftig det, for så beskytter de seg mot været og passer på pollenet sitt. Jeg elsker det fordi jeg elsker at hage er i forandring. Jeg liker at blomster kommer og går, og at de snur ansiktet til solen og gjør annet for å vise at de lever, ikke bare er en statisk og sterilisert plastblomst.

Jeg er virkelig glad i de botaniske, men i år var ikke helt våren for de. Det ble så varmt at all løk kom samtidig, og varte kort, menmen, jeg veit jo de dukker opp igjen til neste år også :D

Hva synes DU om botaniske tulipaner? Jeg har jo skrevet entusiastisk om de i mange år nå og veit jeg har inspirert noen til å kjøpe, lurer jo fælt på om dere ble fornøyd… Del gjerne erfaringer, gode og dårlige, i kommentarfeltet! 

Du kan lese mer om botaniske tulipaner her!

Disse tulipanene kommer igjen år etter år:

Denne bloggposten De fornuftige tulipanene som går og legger seg om kvelden.. ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Få slår japankirsebær og de andre prydkirsebærene i blomsterglede! De varer ikke lenge, men duverden så mye de gjør ut av seg mens de holder på.

Jeg er så heldig at det er mange prydkirsebær i nabolaget. Dette treet er en del av en hel rekke som står direkte ovenfor balkongen min. Digger både treet og husene forresten, og for en fargematch :)

Trolig er dette Prunus serrulata ‘Kanzan’, som heter japankirsebær på norsk, eller japansk kirsebær. Jeg kan ikke være sikker, men det er meget sannsynlig, ‘Kanzan’ er svært vanlig i salg.

Den kan i såfall bli syv meter høy med relativt bred krone. Trives best i full sol, og er herdig til H4.

Blomstene er helt vidunderlige vakre med sine rosa nyanser. De er fylt, og det er mange av de. Det er dog viktig å vite at japankirsebær er absolutt magisk i mai, og ganske kjedelig resten av året. Men ingen kan være på sitt beste året rundt ;)

Har du lyst til å lese om andre blomstrende trær? klikk her! 

Denne bloggposten Japankirsebær, den vakreste rosa blomstersky ble først vist på Moseplassen Moseplassen.